Konsekvensutredning, betegnelse på en særskilt vurdering og beskrivelse av de miljø- og samfunnsmessige virkningene av en plan eller et tiltak, ofte forkortet KU. Betemmelser om konsekvensutredninger finnes først og fremst i plan- og bygningsloven § 4-2 og kapittel 14.

Konsekvensutredningsforskriften trådte i kraft 1. juli 2009 og gjelder nærmere fastsatte planer og tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak som krever tillatelse i henhold til sektorlover som energiloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven, petroleumsloven og naturgassloven.

Plikten til å foreta konsekvensutredning gjelder for bestemte større utbyggingstiltak, f.eks. industri- og næringsanlegg, offentlige bygg, vassdragsutbygging, vei- og jernbaneprosjekter, havneanlegg, landbruk og havbruk.

Konsekvensutredninger skal sikre at virkninger på miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, dette kan gjennomføres. Bestemmelsene skal også sikre en åpen planleggingsprosess der berørte parter skal bli hørt.

Petroleumsloven har hatt regler for konsekvensutredning i alle stadier av virksomheten siden 1985.  Den første typen konsekvensutredning utføres av Regjeringen og dreier seg om åpning av nye områder "med sikte på tildeling av utvinningstillatelser" (Petroleumsloven § 3-1 Åpning av nye områder). En konsekvensutredning etter petroleumsloven er dermed ikke å regne som en rein kunnskapsinnhenting, men som første ledd av en åpningsprosess.  Stortinget kan imidlertid vedta å åpne hele eller bare deler av områder som er utredet. Et eksempel på det er Nordland VI, som også illustrerer hvordan politiske vurderinger kan overstyre tidligere juridisk forankrede åpningsvedtak. Når det blir gjort drivverdige funn, skal selskapene legge fram en konsekvensutredning av planene for utbygging og drift av feltet før Stortinget beslutter om dette.  Likeledes kan det kreves konsekvensutredning før et felt stenges ned.  

Prosessen starter med en melding der tiltaket og forslag til utredningsprogram blir beskrevet. Det er tiltakshaver som har ansvar for å gjennomføre utredningen, mens ansvarlige myndigheter fastsetter utredningsprogrammet og avgjør om utredningsplikten er oppfylt.

Rettsreglene om konsekvensutredning bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

  • Holth, Fredrik og Nikolai K. Winge (red.), Konsekvensutredninger. Rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger, (2014). Finn boken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.