Klima- og forurensningsdirektoratet

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) var et sentralt statsforvaltningsorgan for forurensningsspørsmål. De viktigste arbeidsområdene var klima, miljøgifter, hav og vann, avfall, luft og støy.

1. juli 2013 ble Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) slått sammen til én etat, kalt Miljødirektoratet, med Ellen Hambro som direktør. Det nye direktoratet fikk avdelinger både i Trondheim og Oslo, med overordnet ledelse i Trondheim.

Klif arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser, redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer, sikre en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning, øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall og å redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy.

Klif overvåket og informerte om miljøtilstanden, blant annet gjennom nettstedet Miljøstatus i Norge. Videre utøvet direktoratet myndighet og førte tilsyn blant annet ved å håndheve forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven.

Klif var underlagt Miljøverndepartementet og var blant departementets viktigste rådgivere. Klif deltok også selv i internasjonalt miljøvern- og utviklingssamarbeid.

I 1961 ble Røykskaderådet opprettet og hadde som oppgave å avgjøre søknader om utslipp av luftforurensning fra industri og lignende. Statens Vann- og avløpskontor hadde tilsvarende rolle når det gjaldt utslipp til vann. I 1974 ble de to organene slått sammen til Statens Forurensningstilsyn (SFT). I 2010 ble navnet endret til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.