Klima- og forurensningsdirektoratet

Artikkelstart

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) var et sentralt statsforvaltningsorgan for forurensningsspørsmål. De viktigste arbeidsområdene var klima, miljøgifter, hav og vann, avfall, luft og støy.

Faktaboks

Også kjent som

Statens Forurensningstilsyn, SFT, (etatens navn 1974-2010)

1. juli 2013 ble Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) slått sammen til én etat, kalt Miljødirektoratet, med Ellen Hambro som direktør. Det nye direktoratet fikk avdelinger både i Trondheim og Oslo, med overordnet ledelse i Trondheim.

Klif arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser, redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer, sikre en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning, øke gjenvinningen, redusere utslippene fra avfall og redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy.

Klif overvåket og informerte om miljøtilstanden, blant annet gjennom nettstedet Miljøstatus i Norge. Videre utøvde direktoratet myndighet og førte tilsyn blant annet ved å håndheve forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven.

Organisering

Klif var underlagt Miljøverndepartementet og var blant departementets viktigste rådgivere. Klif deltok også selv i internasjonalt miljøvern- og utviklingssamarbeid.

Historikk

I 1961 ble Røykskaderådet opprettet. Det skulle vurdere søknader om utslipp av luftforurensning fra industri og lignende. Statens Vann- og avløpskontor hadde tilsvarende rolle når det gjaldt utslipp til vann. I 1974 ble de to organene slått sammen til Statens Forurensningstilsyn (SFT). I 2010 ble navnet endret til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg