Social Democratic and Labour Party (SDLP) er eit sentrumsorientert sosialdemokratisk og moderat irsk-nasjonalistisk parti skipa i 1970, og som berre stiller til val i Nord-Irland. I 2022 har partiet åtte av 90 plassar i Northern Ireland Assembly, to av 18 parlamentsmedlemer frå nord-irske valkrinsar i underhuset i London og 55 av dei 462 lokalpolitisk folkevalde i Nord-Irland. Colum Eastwood frå Derry har vore partileiar sidan 2015.
Social Democratic and Labour Party
Faktaboks
Social Democratic and Labour Party
SDLP
- Uttale
- sˈouʃəl deməkrætik ænd leibər pa:ti
Logoen til Social Democratic and Labour Party
Partileiarar SDLP 1970-
- 1970-1979
-
Gerry Fitt
- 1979-2001
-
John Hume
- 2010-2011
-
Margaret Ritchie
- 2011-2015
-
Alasdair McDonnell
- 2015-
-
Colum Eastwood
Skipinga av SDLP
SDLP vart skipa i august 1970 av tidlegare representantar for Republican Labour Party, National Democratic Party, Nationalist Party og Northern Ireland Labour Party saman med tidlegare partilause. Partiet forkasta fyrst det gamle nasjonalistpartiet sin boikott av det gamle Stormontparlamentet, men kom raskt fram til at dette parlamentet ikkje kunne reformerast.
Frå Sunningdaleavtala til langfredagsavtala
Social Democratic and Labour Party vart tidleg det nest største partiet i Nord-Irland etter det dominerande Ulster Unionist Party. SDLP deltok i tingingane om Sunningdale-avtala som sikta mot maktdeling i Nord-Irland mellom Ulster Unionist Party, Social Democratic and Labour Party og Alliance Party of Northern Ireland (APNI). Dette forsøket vart torpedert av massiv unionistisk og lojalistisk mobilisering i 1973 og 1974.
Under leiing av dåverande partileiar og seinare fredsprisvinnar, John Hume, var SDLP avgjerande i arbeidet for å få Sinn Féin (og med det indirekte IRA) inn i fredsprosessen gjennom 1990-åra. Det frambragte Langfredagsavtala i 1998. Akkurat som Sunningdale i 1973 var kjerna i dette maktdeling. Ettersom Langfredagsavtala kom godt over to tiår etter Sunningdale-avtala, har Langfredagsavtala også vorte kalla «Sunningdale for slow learners».
Attendegang for SDLP etter fredsprosessen
Fram til etter Langfredagsavtala (1998) var SDLP neststørste parti etter Ulster Unionist Party (UUP) og dessutan største parti på nasjonalistisk side. Tidleg på 2000-talet vart det moderate SDLP forbigått av IRA sitt tradisjonelle støtteparti Sinn Féin som det største nasjonalistiske partiet. Sidan vore i ein langvarig oppslutnadsnedgang. Ved valet til Northern Ireland Assembly i 2022 vart SDLP berre femte største parti etter Sinn Féin (29 prosent), Democratic Unionist Party (21,3 prosent), Alliance Party of Northern Ireland (13,5 prosent) og Ulster Unionist Party (11,2 prosent). SDLP fekk 9,1 prosent oppslutnad, ikkje svært mykje meir enn Traditional Unionist Voice (7,6 prosent).
Les meir i Store norske leksikon
Eksterne lenkjer
Litteratur
- Mc Glinchey, M. (2019); Does moderation Pay in a Consociational Democracy? The Marginalisation of the SDLP in the North of Ireland. I Swiss Political Science Review, Vol 25(4).
- Murray, G. (1998); John Hume and the SDLP. Impact and survival in Northern Ireland. Irish Academic Press.
- Murray, G. & Tonge, J. (2005); Sinn Féin and the SDLP. From alienation to participation. C. Hurst.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.