Faktaboks

Moritz Christian Julius Thaulow
Født
19. november 1812, Slesvig
Død
20. juli 1850, Christiania (nå Oslo)
Utsnitt av daguerreotypi Paris august 1846
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Moritz Christian Julius Thaulow var en norsk kjemiker. Han var den første professor i kjemi ved universitetet i Christiania som var utdannet som kjemiker og som hadde utført selvstendig forskning i kjemi.

Familie og oppvekst

Thaulow vokste opp i byen Slesvig som den gang var dansk (nå Schleswig i Tyskland). Hans far var født i Kristiansand i 1768 og var amstforvalter i Aabenraa, mens hans mor var født i Wandsbek ved Hamburg. Hans mest kjente brødre var badelegen Heinrich Arnold Thaulow og apotekeren Harald Conrad Thaulow.

Han var fetter av Henrik Wergeland og Camilla Collett.

Utdanning

Thaulow tok latinskolen i Flensburg og var lærling i et apotek i Oldenburg i 1830–1831. Han startet studier hos Christoph Heinrich Pfaff (1773–1852) ved universitetet i Kiel hvor han deltok i de praktiske forberedelser til forelesningene i kjemi. Høsten 1832 dro han til Norge og overtok stillingen som amanuensis i kjemi etter sin bror Heinrich hos Jens Jacob Keyser.

Studiereiser

I 1833 tok Thaulow examen philosophicum. I fire år forberedte han studentene til eksamen i kjemi og fysikk. Han vikarierte også for Keyser da han var i England. I 1835 finansierte han selv et halvt års reise til universitetene i København og de sju best kjente universitetene i Tyskland. I oktober 1836 sa han opp stillingen i Christiania, da han mente at det ikke var mer å lære der, og reiste til Jöns Jacob Berzelius i Stockholm.

I Berlin, Giessen og Paris

Thaulow hadde blitt utpekt av universitetet til å overta kjemien etter Keyser, men først måtte han lære å forske. Prokansler grev Herman Wedel Jarlsberg hadde kontaktet Berzelius slik at med anbefalingsbrev fra Berzelius dro Thaulow i desember til Berlin. Han assistert først ved forelesningene til Eilhard Alfred Mitscherlich, deretter fikk han utført selvstendig forskning hos Heinrich Rose. Han analyserte sølvmineraler hos minerologen Gustav Rose og fulgte forelesninger i kjemisk teknologi av Magnus.

I august 1837 avsluttet Thaulow sine studier i uorganisk kjemi og dro til Freiberg (bergakademi), Chemnitz (som han kalte Tysklands Manchester) og over Dresden til Praha, hvor han deltok i et møte av tyske naturforskere og leger. Han oppholdt seg deretter cirka en måned i Wien, to uker i München og noen uker i Stuttgart før han kom til Giessen slutten av november.

Der studerte han organisk kjemi hos Justus von Liebig. Berzelius hadde skrevet til Liebig at Thaulow burde lære organisk analyse og andre praktiske metoder. I Liebigs laboratorium arbeidet 14 studenter fra en rekke europeiske stater, og også en tid Wöhler. Thaulow fant Giessen så stimulerende at han droppet planlagte besøk til England og forlot først Giessen i midten av august 1838. Han dro videre over Stuttgart, Geneve og Lyon, og kom til Paris i begynnelsen av september. Han fikk anledning til arbeide i laboratoriet til den kongelige mynt. Der lyktes han så godt at han tok eksamen og fikk diplom som essayur. Han fikk også kontakt med flere kjemikere i Paris, særlig Pelouze, og han hørte Dumas forelese for tusen studenter.

Til Storbritannia

I slutten av januar 1839 kom Thaulow tilbake til Norge og ble 20. februar utnevnt til lektor i kjemi. Da hadde han publisert 6 vitenskapelige artikler. Titlene er gitt nedenfor. I 1844 ble han forfremmet til professor.

I juni 1846 dro Thaulow til London med stipend. Der traff han geologen Roderick Impey, Sir Murchison som inviterte ham inn som medlem av klubben Atheneum, hvor han knyttet mange gode kontakter. Han var med på grunnstensnedsettelsen til et kjemisk laboratorium ledet av den unge August Wilhelm von Hofmann. Laboratoriet ble begynnelsen på Imperial College ved University of London. Han besøkte også Kings College, et eldre universitetet i London, hvor han traff Thomas Graham. Ved The Royal Institution møtte han Michael Faraday, som viste ham sine nyeste oppdagelser om sammenheng mellom magnetisme og polarisert lys. Fra London dro Thaulow til Paris, men da var det sommerferie, så utbyttet ble magert. På veien hjem stoppet han ved universitetet i Utrecht hos G. E. Mulder (1802-1880) og i midten av september var han tilbake i Christiania.

I Christiania

Kjemi inngikk den gang i examen philosophicum, i 1. avdeling medisin, i bergstudiet og for dem som ville bli farmasøyter. Han underviste også på Krigsskolen. Thaulow var en populær foreleser og underviste både i uorganisk og organisk kjemi for opptil 100 studenter. Han veiledet også studentene på kjemilaboratoriet. Han utga et hefte i kvalitativ analyse og en bok i 1841 om bruk av kjemi i jordbruket.

Thaulow arbeidet aktivt for at videnskapens resultater skulle overføres til det praktiske liv. Han stiftet Teknisk forening i 1848 hvor både håndverkere og vitenskapsmenn kunne bli medlemmer. Teknisk forening ble en forløper til både Den Polytekniske Forening og en fagorganisasjon for håndverkere.

Familie

Thaulow giftet seg i 1839 med 17 år gamle Margreta Elisabeth Juel, som hadde vokst opp hos hans onkel. De fikk 6 barn, men Thaulow døde bare 37 år gammel og Margreta året etter. Barna ble fordelt på familien. Den eldste sønnen, Johan Fredrik Thaulow, vokste opp hos apotekeren og endte som generalløytnant i saniteten. Datteren Hilda Thaulow (1846-1923) fikk sønnen Axel Aubert, som tok en doktorgrad i kjemi i Basel og ble generaldirektør i Norsk Hydro.

Julius Thaulows publikasjoner

Han var eneforfatter på alle. Artikkel 1 til 4 er publisert i Poggendorffs Annalen der Physik und Chemie:

  1. Analyse eines Antimonertzes vom Nasafjeld in Lapland 41(1837)216-221.
  2. Chemische Untersuchung des Bergholzes von Sterzing in Tyrol 41(1837)635-642.
  3. Ueber die chemische Zusammensetzung des Periklin 42(1837)571-577.
  4. Ueber die Zuckersäure 44(1838) 497-513. Også i Ann Pharm. 27(1838)113-130.
  5. Ueber die Zusammensetzung der Rhodizonsäure. Ann. Pharm. 27(1838)1-3.
  6. Ueber die Zusammensetzung der Blasenoxyds (Cystic-Oxid). 27(1838)197
  7. Ueber das Atomgewicht der Citronsäure. 27(1838)333-337.
  8. Over Svovlsyrens Fremstilling af Gips. Skandinaviske naturforskeres møte [1] 1839. Forhandlinger side 113-115.
  9. Chemiens anvendelse i Agerdyrkningen Christiania (1841) 89 sider
  10. Chemisk Undersøgelse af Mineralkilden i Eidsvoll. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 4(1845)11-48.
  11. Den qualitative chemiske Analyse. Christiania (1847) 36 sider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg