Utsnitt av daguerreotypi Paris august 1846

. Begrenset gjenbruk

Moritz Christian Julius Thaulow, norsk kjemiker.

Julius vokste opp i byen Slesvig som den gang var dansk (nå Schleswig i Tyskland). Hans far var født i Kristiansand i 1768, og var amstforvalter i Aabenraa, og hans mor var dansk.  Hans mest kjente brødre var badelegen Heinrich Arnold Thaulow og apotekeren Harald Conrad Thaulow. Julius hadde også en ugift, eldre bror som ble tollkasserer i Sandefjord og en yngre bror Gustav som ble professor i filosofi i Kiel. Henrik Wergeland var hans fetter og Camilla Collett hans kusine.

Julius tok latinskolen i Flensburg og var lærling i et apotek i Oldenburg 1830-31. Han startet studier hos Christoph Heinrich Pfaff (1773-1852) ved universitetet i Kiel hvor han deltok i de praktiske forberedelser til forelesningene i kjemi. Høsten 1832 dro han til Norge og overtok stillingen som amanuensis i kjemi etter sin bror Heinrich hos Jens Jacob Keyser – professor i fysikk og kjemi

I 1833 tok han Examen philosophicum. I 4 år forberedte han studentene til eksamen i kjemi og fysikk. Han vikarierte også for Keyser da han var i England. I 1835 finansierte han selv et halvt års reise til universitetene i København og de 7 best kjente universitetene i Tyskland. I oktober 1836 sa han opp stillingen i Christiania da han mente at det ikke var mer å lære der og reiste til Jöns Jacob Berzelius i Stockholm.

Julius hadde blitt påsatt av universitetet til å overta kjemien etter Keyser, men først måtte han lære å forske. Prokansler grev Herman Wedel Jarlsberg hadde kontaktet Berzelius slik at med anbefalingsbrev fra Berzelius dro Thaulow i desember til Berlin. Han assistert først ved forelesningene til Eilhard Alfred Mitscherlich – kjemiker deretter fikk han utført selvstendig forskning hos Heinrich Rose – professor i kjemi. Han analyserte sølvmineraler hos minerologen Gustav Rose og fulgte forelesninger i kjemisk teknologi av Magnus.

I august 1837 avsluttet han sine studier i uorganisk kjemi og dro til Freiberg (bergakademi), Chemnitz – by i Tyskland (som han kalte Tysklands Manchester) over Dresden til Prag hvor han deltok i et møte av tyske naturforskere og leger. Han oppholdt seg deretter ca en måned i Wien, to uker i München, noen uker i Stuttgart til han kom til Giessen slutten av november.

Der studerte han organisk kjemi hos Justus von Liebig. Berzelius hadde skrevet til Liebig at Thaulow burde lære organisk analyse og andre praktiske metoder. I Liebigs laboratorium arbeidet 14 studenter fra en rekke Europeiske stater og også en tid Wöhler. Thaulow fant Giessen så stimulerende at han droppet planlagte besøk til England og forlot først Giessen i midten av august 1838. Han dro videre over Stuttgard, Geneve, Lyon og kom til Paris i begynnelsen av september. Han fikk anledning til arbeide i laboratoriet til den kongelige mynt. Der lyktes han så godt at han tok eksamen og fikk diplom som Essayur. Han fikk også kontakt med flere kjemikere i Paris, særlig Pelouze, og han hørte Dumas forelese for tusen studenter.

I slutten av januar 1839 kom han tilbake og ble 20.02 utnevnt til lektor i kjemi. Da hadde han publisert 6 vitenskapelige artikler. Titlene er gitt nedenfor. En meget vellykket studiereise! I 1844 ble han forfremmet til professor.

I juni 1846 dro Thaulow til London med stipend. Der traff han geologen Roderick Impey, Sir Murchison som innviterte ham inn som medlem av klubben Atheneum hvor han knyttet mange gode kontakter. Han var med på grunnstensnedsettelsen til et kjemisk laboratorium ledet av den unge August Wilhelm von Hofmann. Laboratoriet ble begynnelsen på Imperial College ved University of London. Han besøkte også Kings College, et eldre universitetet i London, hvor han traff Thomas Graham.  Ved the Royal Institution møtte han Michael Faraday som viste ham sine nyeste oppdagelser om sammenheng mellom magnetisme og polarisert lys. Fra London dro han til Paris, men da var det sommerferie så utbyttet ble magert. På veien hjem stoppet han ved universitetet i Utrecht hos G. E. Mulder (1802-80) og i midten av september var han tilbake i Christiania. 

Kjemi inngikk den gang i examen philosophicum, i 1. avdeling medisin, i bergstudiet og for dem som ville bli farmasøyter. Han underviste også på Krigsskolen. Julius var en populær foreleser og underviste både i uorganisk og organisk kjemi for opptil 100 studenter. Han veiledet også studentene på kjemilaboratoriet. Han utga et hefte i kvalitativ analyse og en bok i 1841 om bruk av kjemi i jordbruket. Han arbeidet aktivt for at videnskapens resultater skulle overføres til det praktiske liv. Han stiftet Teknisk forening i 1848 hvor både håndverkere og vitenskapsmenn kunne bli medlemmer. Teknisk forening ble en forløper til både Den Polytekniske Forening og en fagorganisasjon for håndverkere.

Julius giftet seg i 1839 med 17 år gamle Margreta Elisabeth Juel som hadde vokst opp hos hans onkel. De fikk 6 barn, men dessverre døde Julius bare 37 år gammel og Margreta året etter. Barna ble fordelt på familien. Den eldste sønnen, Johan Fredrik Thaulow, vokste opp hos apotekeren og endte som som generalløytnant i saniteten. Datteren Hilda T. (1846-1923) fikk sønnen Axel Aubert som tok en doktorgrad i kjemi i Basel og ble generaldirektør i Norsk Hydro.

Han var eneforfatter på alle. Artikkel 1 til 4 er publisert i Poggendorffs Annalen der Physik und Chemie:
  1. Analyse eines Antimonertzes vom Nasafjeld in Lapland 41(1837)216-221.
  2. Chemische Untersuchung des Bergholzes von Sterzing in Tyrol 41(1837)635-642.
  3. Ueber die chemische Zusammensetzung des Periklin 42(1837)571-577.
  4. Ueber die Zuckersäure 44(1838) 497-513. Også i Ann Pharm. 27(1838)113-130.
  5. Ueber die Zusammensetzung der Rhodizonsäure. Ann. Pharm. 27(1838)1-3.
  6. Ueber die Zusammensetzung der Blasenoxyds (Cystic-Oxid). 27(1838)197
  7. Ueber das Atomgewicht der Citronsäure. 27(1838)333-337.
  8. Over Svovlsyrens Fremstilling af Gips. Skandinaviske naturforskeres møte [1] 1839. Forhandlinger side 113-115.
  9. Chemiens anvendelse i Agerdyrkningen Christiania (1841) 89 sider
  10. Chemisk Undersøgelse af Mineralkilden i Eidsvoll. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 4(1845)11-48.
  11. Den qualitative chemiske Analyse. Christiania (1847) 36 sider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.