Harald Conrad Thaulow, norsk apoteker og kjemiker.Harald vokste opp i byen Slesvig som sønn av norskfødte herredsfogd Johan Frederik (Fritz) Thaulow og Caroline Looft. Den daværende danske byen har idag navnet Schleswig og ligger i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Av søskenflokken valgte fire sønner å bosette seg i Norge, mens tre sønner og én datter valgte tysk nasjonalitet. Det skapte store motsetninger i familien at to av brødrene kjempet aktivt på tysk side i krigene mot Danmark i 1848-50 og 1864. Harald valgte slektens hjemland og fulgte etter sine eldre brødre til Norge. Om foreldrene og annen familie, se hans bror Moritz Christian Julius Thaulow.

Harald gikk i sin bror Julius fotspor. Han var apotekerlærling i Oldenburg 1832-34 og i Altona 1834-36. Han ble student ved universitetet i Kiel i 1836 og reiste samme år til Christiania, hvor han ble amanuensis hos professor Jens Jacob Keyser – professor i fysikk og kjemi 1836-42 etter broren Julius. Han tok medhjelpereksamen i 1839 og fikk i 1843 bevilling til å drive apoteket Løven - det tredje apoteket i Kristiania. Det lå først i Storgaten 18, men flyttet over gaten til Storgaten 21 (Apotekergården) etter en brann i 1856. Det var da det østligste apoteket i byen. Familien bodde også i gården. Gården ble revet i 1930-årene da Folketeaterbygningen ble reist på samme sted.

Harald var aktiv som amanuensis. Oppgavene var å assistere professor Keyser med forelesningene og å veilede medisinerstudentene og farmasidisiplene i laboratoriet i Øvre Slottsgate 2, hvor han også bodde. Han utga en veiledning i kvalitativ analyse og startet dermed en tradisjon. Både hans bror og mange av de senere lærere med ansvar for begynnerundervisningen i kjemi har utgitt slike veiledninger. Den siste var Einar Wang Lund.

Harald var også forsker og holdt foredrag på de skandinaviske naturforskermøtene i København i 1840 og i Stockholm i 1842. På møtet i Stockholm fortalte han hvordan sølvcyanid dekomponerer, og om hvordan svovelsyre reagerer med jerncyanid og blåsyre. Foredragene er publisert, og her er et sitat som viser personen og datidens arbeidsmåte. Han varmer sølvcyanid i et glassrør og får en gass som han vil fange opp i et annet glassrør over kvikksølv: Dette skede förste gang en tidlig Morgenstund. Jeg havde endnu intet nydt, og befandt mig ligesaa vel som de foregaande Dage. Röret med Qviksölvet var noget for lidet, og saaledes kunde det ikke forhindres, at en ubetydelig Qvantitet Gas kunde undvige. Efter nogle Öieblikkes Forlöb paakom mig pludselig et Ildebefindene; jeg blev bleg og fölte en stærk Trang til Opkastelse, der blev tilfredstillet, efter at jeg havde drukket noget koldt Vand." Også en medisinerstudent i nærheten og laboratoriets oppasser ble dårlige. "Men efter en Times Recreation kunde jeg hele Dagen fortsætte mine Forsög ..." Ikke akkurat hvordan vi i dag arbeider i laboratoriet!

Foredragene ble referert og positivt kommentert av Jöns Jacob Berzelius i hans årsberetning for 1842, så Haralds bidrag på møtet hadde vakt oppmerksomhet.

I 1853 fikk han kronprinsens gullmedalje for avhandlingen "Om den Indflydelse som Kundskaben om Isomerien og Isomorphien hidtil har havt paa Naturvidenskabernes Udvikling." Dessverre har avhandlingen ikke latt seg oppspore.

Harald giftet seg i 1844 med Nicoline (Nina) Munch (1821-71), datter av maleren Jacob Munch. De fikk seks barn, hvorav maleren Frits Thaulow er den mest kjente. De førte et stort hus, hadde mange interesser, og han og hun var nok to av datidens kjendiser.

Harald hadde mange jern i ilden og var en aktiv debattant i pressen, særlig mot sine konkurrerende apotekerkolleger. I 1874 sendte han Universitetet 1000 speciedaler (4 000 kr - omtrent en årslønn for en professor den gang) til opprettelse av et legat, se Thaulowprisen.

Legatet har ikke fått det formålet Harald ønsket. Han ville at legatet skulle støtte de kommuner som gikk inn for kremasjon i stedet for begravelse. Selv ville han bli brent på bål, men det ønsket ble heller ikke oppfylt. Han skrev også at han skulle sende en pakke til Universitetet som ikke skulle åpnes før etter hundre år. Men pakken er aldri funnet.

Thaulow var kjent som kunstmesén og pleide omgang med mange vitenskapsmenn og kunstnere, deriblant Henrik Ibsen. Det har vært hevdet at Thaulow var en av modellene til Dr. Stockmann i En Folkefiende.

Familien hadde fra 1855 landstedet Bloksberg (Skovveien 35) og fra 1866 Granbakken, som Harald døpte Volvat. (Det omvendte er Tavlov - stedet på Jylland familien opprinnelig kom fra. Stedsnavnet skrives nå Taulov.)

Granbakken/Volvat var en kolle utskilt fra gården Store Frøen, og han fikk bygget to hus på den: Solhaug var hovedhuset og Solbakken var et gjestehus. Foran Solhaug lå Nedre Frøensdammen - en kunstig dam Harald hadde fått laget ved å demme opp Frognerbekken. På det høyeste punktet fikk han bygget et utkikkstårn laget av gråstein. Tårnet ble kalt Malakov etter tårnet på en festning som ble kjent under Krimkrigen. Begge husene ligger der fortsatt, men tårnet er revet for lengst. Solhaug har adresse Thaulows vei 4, mens adressen til Solbakken er Sørkedalsveien 31. Dammen er fylt igjen, og alle tre vestvendte T-banespor går i dag der den lå.

Volvat var i mange år navnet på en stasjon på T-banen mot Kolsås og Østerås, men stasjonen ble nedlagt på nittitallet. Navnet Volvat lever videre i dag i Volvat terrasse. Utkikkstårnet lever videre i navnet Tårnveien - en parallellvei til Thaulows vei.

Harald hadde mange gode ideer på mange områder, men han hadde på grunn av sitt polemiske vesen ofte vanskelig for å føre disse ut i livet. Det hadde han tydeligvis ikke på Volvat.

  • Veiledning ved qualitativ-chemiske Analyser : for Læger og Pharmaceuter. 116 sider (1840) Christiania.
  • Om Cyansølvets Decompositionsproducter.357-371. Skandinaviske naturforskeres møte København 1840
  • Om Quicksølvoxychloryr. 449-51. Skandinaviske naturforskeres møte Stockholm 1842
  • Om Svovelsyrens Indvirkninger paa Ferrocyankalium og om den medicinske Blaasyre. 451-75.Skandinaviske naturforskeres møte Stockholm 1842.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.