Jens Jacob Keyser

Jac gikk på Katedralskolen i Christiania og tok artium ved København universitet i 1798. Året etter tok han Examen philologicum og philosophicum. Han ble stipendiat og utdannet seg videre ved det nyetablerte pedagogiske seminar i København. I 1806 ble han ansatt som lærer i matematikk og fysikk ved Frue skole (nå Metropolitanskolen) i København. Da skolen ble ødelagt i 1807 ble han ansatt ved universitetsbiblioteket og tok juridisk embetseksamen. Da skolen kom i gang igjen fortsatte han som fysikk- og matematikklærer.

Jac vikarierte for professor i fysikk og kjemi Hans Christian Ørsted fra 1811 til 1813. I høstsemesteret 1813 foreleste Jac først over fysikkens matematiske del og Ørsted, etter hjemkomsten, over fysikkens kjemiske del. Daværende medisinerstudent Conrad Nicolai Schwach var begeistret for Ørsted, mens det Jac foreleste mente han kunne fra Katedralskolen i Christiania. Så vi ser at Jac underviser i matematikk og fysikk, men noen opplæring i kjemi har han ikke fått.

Jac ble ansatt som professor i fysikk og kjemi ved det nye universitetet i Christiania frihetssommeren 1814. Ikke noe bilde av ham er kjent. Det mest personlige vi har er hans underskrift.

Jac underviste i fysikk og kjemi til Examen philosophicum, i medisinerstudiet, i bergstudiet og for farmasøyter og ved krigsskolen. Han startet på bar bakke og fikk plass til det Physiske Cabinet (samlingen av fysikkapparater) og Det Chemiske Laboratorium i en gammel gård i Øvre Slottsgate.

Gården ble senere revet og en ny bygning tegnet av Christian Heinrich Grosch reist på samme sted som sto ferdig i 1829. Kjemilaboratoriet var i første etasje sammen med et auditorium for kjemi, kjemikalierom og bolig for en portner. I annen etasje var 3 værelser for instrumentsamlingen, et auditorium for fysikk og bolig for en amanuensis. På kvisten ble det gjort optiske forsøk. Bygningen ble revet i 1930-årene, men kjemikerne forlot den i 1852 da de flyttet inn i midtbygningen i de nye universitetsbygningene i Karl Johansgate.

Jac hadde ved ansettelsen fått løfte om en vitenskapelig reise til utlandet. På grunn av krigen og uroen etterpå, reiste han først ut i 1818 og kom tilbake i 1820. Han er observert i Roma i 1818 og i kongeriket Sardinia som den gang omfattet Sardinia, Savoia og Genova. 24.03.1819 ble han opptatt som korresponderende medlem av det kongelige akerdyrkings og økonomiske selskap i Cagliari (hovedstaden på Sardinia).

Jac reiste også ut senere og da særlig til Danmark og Storbritannia for å kjøpe utstyr. Han reiste til Lom sommeren 1834 med to malmkyndige, etter oppfordring av Jens Esmark, professor i bergvitenskap, som var for syk til å reise, for å se om det var gull eller platina i elvene der. Esmark mente geologien i Lom lignet steder i Ural og Brasil hvor dette var funnet. De fant bare jern, krom og titan.

Jac ble gift i Edinburgh med den 22 årige Maria Frances Frederici født på Barbados. De fikk tre døtre (Maria, Jane og Hilda), men hans kone døde allerede fem år senere etter en fødsel. I 1830 flyttet familien til løkken Sorgenfri i Aker. Løkken lå rett nord for dagens Carl Berners Plass der hvor nå Villa Sorgenfri ligger (på området til Sophies Minde). Datteren Maria ble gift med teologen, skolebestyrer Cordt Reimers Berle (1822-82), og de fikk bl. a. sønnen, arkitekt Halfdan Berle. Hun og søsteren Jane drev en pikeskole i Halden som Maria overtok da mannen døde.

Den første amanuensis i fysikk/kjemi han hadde var hans fetter Johan Keyser (1795-1839) da han var student. Han ble senere den første utdannete lege fra universitetet. Han var gift med Birgitte Meyer (1806-89) datter av Norges rikeste mann, Jacob Meyer. Hun spilte en sentral rolle i familien – kanskje også for enkemannen Jacs barn senere? Senere var tre brødre Thaulow amanuensis ved laboratoriet etter tur (Heinrich Arnold Thaulow, Julius Thaulow (se nedenfor) og Harald Conrad Thaulow).

Etterfølgere

Som så mange av de første professorene ved universitetet forsket han lite, han underviste og demonstrerte fysikk med innkjøpt utstyr. I tillegg ble han engasjert i en rekke oppgaver i det lite utviklete norske samfunn både som jurist, fysiker og kjemiker. Han dro til København og deltok i arbeidet med deling av enkekassen, han var med å foreslo etablering av en teknisk skole, han fikk satt i gang brolegging av Christianias gater, han bedret brannvernet og han foreslo gatebelysning med gasslykter.

I 1837 ble Keyser fritatt for kjemien ved universitetet i det han erklærte at med de fremskritt naturvitenskapene i den senere tid hadde gjort, var det ikke lenger mulig for en enkelt mann å dekke både fysikk og kjemi. Dette fritaket var godt planlagt og ga en stilling for en egen lærer i kjemi: Moritz Christian Julius Thaulow. Etter at Keyser døde i 1847 overtok Lorentz Christian Langberg stillingen i fysikk.

• Bjerknes, Vilhelm: Keyser, Jens Jacob 1780-1847. Norsk biografisk leksikon Bind VII, 257-9 (1936).
• Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres fjerde Møde, i Chistiania den 11-18 Juli 1844 side 145-7.
• Holst, Frederik: Nekrolog. Norsk Magazin for Lægevidenskaben (1848) 574-583.
• Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket: Her ligger vitnemål, brev og noen andre personlige papirer etter Keyser.
• John, Johann Friedrich: Chemisches Laboratorium. Berlin 1808. Navnetrekket er tatt fra tittelsiden.
• Krum-Hersing, Einar: Familien Krum i Norge. Christiania (1914).
• Lorenzen, Vilhelm: Metropolitanskolen 1537-1938. København (1939).