Garrigue, åpen, lavvokst krattvegetasjon på tørre og steinete steder i middelhavslandene, særlig typisk utviklet på kalkbunn. Dominert av eviggrønne, lave busker og dvergbusker som ofte er mer eller mindre tornete. Karakteristiske planter er arter i slektene lavendel, rosmarin, timian, salvie, isop, solrose, vortemelk, gress-slekten Stipa m.fl. I flekkene av naken jord og stein mellom buskene blomstrer en fargerik flora av ettårige arter og løkplanter som krokus, villtulipaner og Iris opp i løpet av kort tid om våren. Lokalt brukes også andre navn på garrigue-vegetasjonen, f.eks. tomillares i Spania, phrygana i Hellas og batha i Israel. Garrigue er ikke en naturlig vegetasjonstype, men er fremkommet som et resultat av menneskets virksomhet, med avskoging og jorderosjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.