åpen, lavvokst krattvegetasjon på tørre og steinete steder i middelhavslandene, særlig typisk utviklet på kalkbunn. Dominert av eviggrønne, lave busker og dvergbusker som ofte er mer eller mindre tornete. Karakteristiske planter er arter i slektene lavendel, rosmarin, timian, salvie, isop, solrose, vortemelk, gress-slekten Stipa m.fl. I flekkene av naken jord og stein mellom buskene blomstrer en fargerik flora av ettårige arter og løkplanter som krokus, villtulipaner og Iris opp i løpet av kort tid om våren. Lokalt brukes også andre navn på garrigue-vegetasjonen, f.eks. tomillares i Spania, phrygana i Hellas og batha i Israel. Garrigue er ikke en naturlig vegetasjonstype, men er fremkommet som et resultat av menneskets virksomhet, med avskoging og jorderosjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.