Kartlandskapets store kalkholdighet gir grunnlag for et rikt planteliv. Med et areal tilsvarende Buskerud fylke har Montenegro godt over 3.000 ville plantearter – litt flere enn Norge. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene. I dalene og på fjellskråningene er det åpen skog av kastanje, bøk, lønn og eikearter, blandet med sypress og aleppofuru. Opp mot skoggrensen ved 2000 m er det barskoger av gran, edelgran og furu.

Geologien er ung og gold i fjell- og kystområdene, med utpreget garrigue-vegetasjon. Ved Adriaterhavet er det vegetasjon av både maquis- og garrigue-typen, og mange av blomsterartene er nøysomme og tilpasset et goldt fjellandskap, som eksempelvis den utbredte Eryngium amethystinum. Helt i sør finner vi store olivenlunder som stammer fra middelalderen.

Orjen-fjellet i vest er særlig kjent for en rik og gradert flora i de ulike høydelagene. Dette fjellet og tilstøtende områder (Lovcen Nasjonalpark, m.fl) lengre øst i kystfjellkjeden er vernet, for å ta vare på det rike og varierte plantelivet i dette uberørte fjellandskapet.

Ved Shkodërsjøen (Skutarisjøen) er det et stort sump- og våtmarksområde som har RAMSAR-vernestatus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg