Kartlandskapets store kalkholdighet gir grunnlag for et rikt planteliv. Med et areal tilsvarende Buskerud fylke har Montenegro godt over 3.000 ville plantearter - litt flere enn Norge. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene. I dalene og på fjellskråningene er det åpen skog av kastanje, bøk, lønn og eikearter, blandet med sypress og aleppofuru. Opp mot skoggrensen ved 2000 m er det barskoger av gran, edelgran og furu.

Geologien er ung og gold i fjell- og kystområdene, med utpreget garrigue-vegetasjon. Ved Adriaterhavet er det vegetasjon av både maquis- og garrigue-typen, og mange av blomsterartene er nøysomme og tilpasset et goldt fjellandskap, som eksempelvis den utbredte Eryngium amethystinum. Helt i sør finner vi store olivenlunder som stammer fra middelalderen.

Orjen-fjellet i vest er særlig kjent for en rik og gradert flora i de ulike høydelagene. Dette fjellet og tilstøtende områder (Lovcen Nasjonalpark, m.fl) lengre øst i kystfjellkjeden er vernet, for å ta vare på det rike og varierte plantelivet i dette uberørte fjellandskapet.

Ved Shkodërsjøen (Skutarisjøen) er det et stort sump- og våtmarksområde som har RAMSAR-vernestatus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.