Økonomi og næringsliv i Montenegro

Næringsgrunnlaget i Montenegro har tradisjonelt vært basert på saue- og geiteavl. Turisttrafikken har tradisjonelt hatt stor betydning ved kysten, men næringen ble satt kraftig tilbake i 1990-årene på grunn av den politiske situasjonen.

Ved uavhengigheten i 1991 var Montenegro den minst utviklede av de jugoslaviske republikkene. Inntil 1996 var det liten økonomisk utvikling.

Fra midten av 1990-tallet har Montenegro hatt en jevn økonomisk vekst. Inflasjonen er lav, men arbeidsledigheten er høy. Investeringene fra utlandet holder seg på et høyt nivå. Mange utenlandske aktører har investert i turistnæringen.

Montenegro har privatisert sin store aluminiumindustri.

Montenegro har generelt en liten jorbrukssektor, for det meste nær kysten hvor middelhavsklimaet gjør det mulig å dyrke oliven, sitrusfrukter, druer og ris. Åkerbruket er konsentrert til daler og poljer, og er til dels gunstig vannet. På Zetasletta, nord for Skutarisjøen, dyrkes mais, poteter, hvete, tobakk, frukt og vindruer. Noe husdyrshold(sau, kveg, griser). I høylandeter det utbredt med husdyrhold av geiter og sauer.   

Det brytes blant annet lignitt og bauxitt..

Industrien domineres av aluminium, jern-, stål- og metallindustri. Stor produksjon av halvfabrikata. Også en del tekstilindustri med blant annet produksjon av bomullsgarn. 

Veinettet er forholdsvis godt utbygd og er på ca. 7300 km (2008). Det fantes samme år ca. 250 km jernbane. Hovedforbindelsen går fra byen Bar ved adriaterhavskysten, gjennom hovedstaden Podgorica, og videre nordover til Serbia. Viktigste havnebyer er Bar og Kotor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.