Økonomi og næringsliv i Montenegro – Store norske leksikon

Podgorica er Montenegros administrative, økonomiske og kulturelle sentrum.

Podgorica

Av Ukjent fotograf.

Lisens:

Næringsgrunnlaget i Montenegro har tradisjonelt vært basert på saue- og geiteavl. Turisttrafikken har tradisjonelt hatt stor betydning ved kysten, men næringen ble satt kraftig tilbake i 1990-årene på grunn av den politiske situasjonen.

Ved uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991 var Montenegro den minst utviklede av de jugoslaviske republikkene. Inntil 1996 var det liten økonomisk utvikling.

Fra midten av 1990-tallet har Montenegro hatt en jevn økonomisk vekst. Inflasjonen er lav, men arbeidsledigheten er høy. Investeringene fra utlandet holder seg på et høyt nivå. Mange utenlandske aktører har investert i turistnæringen.

Montenegro har privatisert sin store aluminiumindustri.

Jordbruk og skogbruk

Montenegro har generelt en liten jorbrukssektor, for det meste nær kysten hvor middelhavsklimaet gjør det mulig å dyrke oliven, sitrusfrukter, druer og ris. Åkerbruket er konsentrert til daler og poljer, og er til dels gunstig vannet. På Zetasletta, nord for Skutarisjøen, dyrkes mais, poteter, hvete, tobakk, frukt og vindruer. Det er noe husdyrshold (sau, kveg, griser). I høylandet er det utbredt med husdyrhold av geiter og sauer.

Bergverk og energi

Mratinje vannkraftverk i Plužine.

Mratinje dam

Av Vitalii Lytvynov.

Lisens: CC BY SA 3.0

Det brytes blant annet lignitt og bauxitt.

Energi

Energiforbruket har endret seg lite de siste tretti årene. I 2019 var forbruket av primærenergi 44,3 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 73 gigajoule (GJ). 70 prosent av forbruket er basert på bruk av de fossile energikildene kull og petroleum. Landet er selvforsynt med kull i form av brunkull, men alle petroleumsproduktene må importeres. Andelen fornybare energikilder er 30 prosent. De viktigste fornybare energikildene er vannfallsenergi og bioenergi.

Produksjon av elektrisk energi skjer i form av vannkraft og kullkraft. Rundt halvparten av kraftproduksjonen skjer i vannkraftverk, som er avhengig av variable vanntilsig. Det har ført til at årlig kraftproduksjon svinger mellom 2,5 og 4 terawattimer (TWh). I år med lite vanntilsig blir noe av etterspørselen dekket gjennom import. Elektrisitetsforbruket per innbygger er 5 100 kWh.

Industri

Industrien domineres av aluminium, jern-, stål- og metallindustri. Det er stor produksjon av halvfabrikata, også en del tekstilindustri med blant annet produksjon av bomullsgarn.

Samferdsel

Veinettet er forholdsvis godt utbygd og er på rundt 78 00 kilometer (2010). Det finnes om lag 250 kilometer jernbane (2017). Hovedforbindelsen går fra byen Bar ved adriaterhavskysten, gjennom hovedstaden Podgorica, og videre nordover til Serbia. Viktigste havnebyer er Bar og Kotor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Montenegros samtidshistorie

Svein Mønnesland

Professor emeritus, Universitetet i Oslo