russisk politiker; president i Russland 1990–99.
Jeltsin var utdannet som bygningsingeniør og ble medlem av kommunistpartiet 1961. Han gjorde karriere i kommunistpartiet i Sverdlovsk under Leonid Brezjnevs styre og ble valgt inn i sentralkomiteen i 1981. Partisjef i Moskva og kandidatmedlem av politbyrået 1985. Han ble etter hvert regnet som for radikal og ble høsten 1987 kastet ut av partiledelsen, men gjorde politisk comeback i forbindelse med valget til den sovjetiske folkekongressen i 1989, og fremstod snart som leder for den reformvennlige fløyen innen kommunistpartiet. I 1990 ble han også valgt inn i den russiske folkekongressen og ble valgt til dennes formann. Meldte seg samme sommer ut av kommunistpartiet.
I juni 1991 ble han balgt til president i Russland og ledet motstanden mot de konservative kuppmakerne i august 1991. Inngikk sammen med Ukrainas Leonid Kravtsjuk og Hviterusslands Stanislaw Sjusjkevitsj i desember 1991 Belovezj-avtalen som førte til opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater (SUS). Avtalen innebar i praksis oppløsningen av Sovjetunionen. Pådriver for rask økonomisk og politisk reform. Jeltsin fikk i desember 1991 utvidede fullmakter av parlamentet til å gjennomføre en økonomisk reformpolitikk ved dekreter.
I 1991–92 var han også en kort periode regjeringssjef. Uenighet om reformtempo og -kurs og maktfordelingen mellom president og parlament førte imidlertid etter hvert til en konflikt med parlamentet. I en folkeavstemning i april 1993 fikk Jeltsin fornyet tillit. I september samme år oppløste han parlamentet. De folkevalgte med parlamentsformann Ruslan Khasbulatov i spissen svarte med å avsette Jeltsin og utnevne visepresident Aleksandr Rutskoj til president. Først etter at Jeltsin satte inn væpnede styrker mot parlamentsbygningen, gav parlamentarikerne opp.
Etter å ha beseiret opposisjonen, fortsatte Jeltsin med et sterkt presidentstyre. Dette førte til at han også hadde et vanskelig forhold til det nye parlamentet, Statsdumaen, som etter 1993 erstattet Folkekongressen/Det øverste sovjet. Internasjonalt ble Jeltsin sterkt kritisert for krigføringen i Tsjetsjenia 1994–96. Til tross for flere sykehusopphold i 1994–95 stilte han opp som kandidat ved presidentvalget i 1996, der han i annen valgomgang beseiret kommunistenes Gennadij Ziuganov. Han besøkte Norge 1997.
Jeltsins andre presidentperiode ble preget av sykefravær og stadige utskiftninger i regjeringen (fem ulike statsministere i løpet av tre år). Den 31. desember 1999 trakk han seg overraskende som president. Jeltsin hadde i august samme år utpekt Vladimir Putin til ny statsminister, og Putin overtok først som fungerende, senere som valgt president.