Grunnloven av 1979 garanterer i prinsippet pressefrihet, men avisene må ha offentlig lisens, og det er forbundet med straffansavar å publisere artikler som krenker religionen, ledende religiøse ledere og den offentlige moral, eller som fornærmer navngitte personer. Teheran dominerer mediebildet, ikke bare ved at det er her de fleste større avisene utkommer, men de mindre avisene i provinsen bruker for en stor del Teheran-avisene som kilder.

Mange av avisene fra sjahens tid gikk inn etter revolusjonen, og i 1985 skjedde en ytterligere tilstramning da myndighetene stengte den radikale avisen Azadegan. Senere samme år skjedde det imidlertid en viss liberalisering, i det myndighetene tillot såkalt «konstruktiv» kritikk av regjeringen. Siden slutten av 1990-årene har pressen vært utsatt for en juridisk kampanje for å innskrenke dens begrensede frihet ytterligere og en rekke aviser er blitt stengt. De største dagsavisene er Ettela'at (Informasjon; grunnlagt 1925, opplag: ca. 500 000), Hamshahri (Borgeren; opplag ca. 400 000) og Kayhan (Universet; grunnlagt 1941, opplag ca. 350 000).

Det nasjonale nyhetsbytrået IRNA (Islamic Republic News Agency) er statskontrollert, det samme er radio- og fjernsynsvirksomheten som drives av det statlige Islamic Republic of Iran Broadcasting (IRIB). I radiokanalen Radio Quran sendes det høytlesning fra Koranen. Det er tre riksdekkende radiokanaler og sju fjernsynskanaler, ved siden av 28 lokalfjernsynsstasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.