Bygsling, i eldre tid den vanlige form for leie av gårdsbruk, særlig når det gjaldt stats- og kirkegods og annet større jordegods. Størsteparten av bygselgodset (særlig benefisert gods og statsgods) ble allerede på 1800-tallet solgt til eiendom, og etter jordlovene av 1928 og 1955 er ytterligere en rekke bygselforhold avviklet. Ved jordbrukstellingen 1969 var det ikke tilbake mer enn 417 husmanns- og bygselbruk og bruk lagt til stillingen, på over 5 daa. Leie av gårdsbruk forekommer i dag i form av forpaktning.

De hittil gjeldende lovregler om bygsel i Christian 5s Norske Lov 3–14 m.fl. ble opphevet ved lov om forpakting av 25. juni 1965, som kommer til anvendelse på enhver forpaktning (bortleie) av eiendom over 5 daa som skal nyttes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon, dog med enkelte unntak (§1). Loven gjelder imidlertid ikke jordleieforhold inngått før dens ikrafttreden.

Partene i bygselforhold ble kalt jorddrott og leilending (bygselmann), og vederlaget fra leilendingens side henholdsvis bygsel (innfestningssum), landskyld eller landleie (årlig avgift) samt tredjeårstage, som var en særskilt avgift hvert 3. år.

Se også feste og tomtefeste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.