Etter forfatningen av 1993 er Lesotho et konstitusjonelt og parlamentarisk demokrati. Det er også en utpreget enhetsstat. Kongemakten går i arv, men etter tradisjonell rett kan høvdingrådet både velge og avsette konge. Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling på 120 medlemmer som velges i allmenne valg for inntil fem år; flere partier deltar ved valgene. Et senat på 33 medlemmer, bestående av de tradisjonelle høvdinger (22) og 11 utnevnte medlemmer, spiller en mindre sentral rolle. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Statsstyret har vært preget av ustabilitet siden uavhengigheten i 1966. 1986–93 satt de militære ved makten; da det sivile styret ble gjeninnført, ble også den nye forfatningen ratifisert, og Kongen mistet all politisk makt.

Administrativt er landet delt inn i ti administrative distrikter styrt av statlige embetsmenn. Lokalt spiller stammehøvdinger en betydelig rolle.

Lovverket bygger på engelske forbilder. Domstolsvesenet omfatter en overdomstol, som både har original jurisdiksjon i sivil- og strafferettslige saker, og vanlig appelljurisdiksjon. Det er ellers en øverste appellrett og i hvert distrikt en magistratrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.