Etter grunnloven av 1993 er Lesotho et konstitusjonelt og parlamentarisk-demokratisk monarki. Det er også en utpreget enhetsstat. Kongemakten går i arv, men etter tradisjonell rett kan høvdingrådet både velge og avsette kongen.

Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling på 120 medlemmer som velges i allmenne valg for inntil fem år. Flere partier deltar ved valgene. Et senat på 33 medlemmer, bestående av de tradisjonelle høvdinger (22) og 11 utnevnte medlemmer, spiller en mindre sentral rolle. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Statsstyret har vært preget av ustabilitet siden uavhengigheten i 1966. I årene 1986–1993 satt de militære ved makten. Da det sivile styret ble gjeninnført, ble også den nye forfatningen ratifisert, og kongen mistet all politisk makt.

Administrativt

Administrativt er landet delt inn i ti administrative distrikter styrt av statlige embetsmenn. Lokalt spiller stammehøvdinger en betydelig rolle.

Rettsvesen

Lovverket bygger på engelske forbilder. Domstolsvesenet omfatter en overdomstol, som både har original jurisdiksjon i sivilrettslige og strafferettslige saker, og vanlig appelljurisdiksjon. Det er ellers en øverste appellrett og i hvert distrikt en magistratrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg