Musikk i Lesotho

Artikkelstart

Musikklivet i Lesotho er kulturelt beslektet med andre land i det sørlige Afrika, men langvarig geografisk atskillelse har dannet grunnlag for utvikling av særegne stiltrekk.

Folkemusikk

Folkemusikken er nært knyttet til konkrete sosiale sammenhenger og blir fremført av ikke-profesjonelle utøvere.

Instrumentene deles i to grupper, de som spilles med hånden og de som spilles med munnen. Blant de førstnevnte er moropa (énfelltromme), sekupu (tofelltromme), morutlhoana (rasler), mangenengene (bjeller), thomo (musikkbue) og masholo-sholo (siter). Den andre gruppen omfatter liphala (horn), phalana (fløyte), lekope (musikkbue med munnresonans), sekebeku (munnharpe) og lesiba (siter med munnresonans). Samspill er lite brukt, men instrumenter benyttes ofte som akkompagnement til sang.

Også sang inndeles i to grupper: de sangene som fremføres mens sangeren står i ro, og de som synges «med føttene», det vil si til dans og ved ulike arbeidsoperasjoner. Flerstemmig vekselsang mellom leder og hele gruppen er vanlig, ledsaget av tromming og klapping.

Populærmusikk og kunstmusikk

Massemedia og samfunnsutviklingen har ført til fremvekst av nye sjangere. I tillegg til tradisjonell sothomusikk er en rekke sothokomponister aktive innenfor populærmusikk og vestlig kunstmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg