Økonomi og næringsliv i Lesotho

Lesotho er et av Afrikas minste land; et utviklingsland med begrensede ressurser, uten adgang til havet og sterkt økonomisk avhengig av Sør-Afrika – som geografisk omslutter fjellandet helt. Med begrenset jordbruksareal og få sysselsettingsmuligheter har arbeidskraft vært en av Lesothos viktigste eksportartikler, vesentlig til gruveindustrien og jordbruket i Sør-Afrika. Selv om færre basuthoer med årene har fått arbeid i Sør-Afrika, og flere har fått sørafrikansk statsborgerskap, består rundt 1/3 av landets BNI av lønnsoverføringer fra disse gjestearbeiderne. 17 % av den mannlige arbeidsstokken fant i 2000 sysselsetting i Sør-Afrika (mot ca. 45 % i 1987); likevel var rundt 35 % av basuthoene i yrkesaktiv alder arbeidsledige eller undersysselsatte. Da rundt 60 000 gjestearbeidere måtte vende tilbake til Lesotho 1989–2001, bidrog det i vesentlig grad til arbeidsledigheten.

Lesotho har få mineralforekomster, men diamanter ble utvunnet i Letseng-la-Terai-gruven til 1982, da den ble stengt. Diamantutvinning i mindre målestokk startet i 1999. Viktigste ressurs etter arbeidskraften er vannet, som blant annet blir eksportert – dels som vann, dels som elektrisk kraft – til Sør-Afrika. Et storstilt byggeprosjekt, Lesotho Highlands Water Project, skal forsyne deler av Sør-Afrika med vann, gjennom rørledninger. Første fase ble ferdigstilt 1997; hele prosjektet skal stå ferdig 2017. I 2004 ble Lesotho Lowlands Water Supply Scheme lansert for å forsyne det lokale markedet, særlig industri og jordbruk i og rundt hovedstaden Maseru, med vann og kraft.

Vel 70 % av Lesothos befolkning livnærer seg av landbruk; i hovedsak husdyrhold og selvberging. Landet er lite egnet til jordbruk, da bare 10 % av arealet er dyrkbart, ytterligere ca. 66 % er egnet til beite. Mais, hvete, sorghum og belgvekster er viktigste jordbruksartikler; i år med overskudd eksporteres hvete til Sør-Afrika. Fra husdyrholdet produseres saueull og mohair for eksport; kveg eksporteres også. Landbruket stod i 2003 for ca. 1/av samlede eksportinntekter; 14 % av BNI. Mangelen på jord og den intensive utnyttelse av beitene har ført til alvorlige erosjonsskader.

Lesotho har hatt lite industri, men takket være fordelaktig adgang til det amerikanske markedet ble en omfattende tekstilindustri (inkl. produksjon av fottøy) utviklet tidlig på 2000-tallet. Denne ble en vesentlig faktor i landets økonomiske utvikling, både med hensyn til sysselsetting og som kilde til eksportinntekter; i 2004 var sektoren landets største arbeidsgiver. Thetsane Industrial Area ble tilrettelagt av myndighetene fra 2001 for å tiltrekke utenlandske investeringer; 2003 ble Mohalés Hoek Industrial Estate åpnet for å samle nyetableringer, særlig innen tekstilsektoren.

Turisme har vært en viktig næringsgren, men verdiskapingen sank imidlertid i 1990-årene pga. den politiske utryggheten i landet. Urolighetene i 1998 påførte landet store økonomiske skader gjennom direkte materielle ødeleggelser. Derved ble også utsiktene til fortsatt økonomisk vekst redusert. Lesotho er blant de afrikanske land som er hardest hjemsøkt av HIV/AIDS-epidemien, som også rammer den økonomiske utvikling. Sykdommen fører bl.a. til redusert produktivitet i jordbruket, og er bidragende årsak, sammen med tørke, til at Lesotho i flere perioder har måttet få internasjonal matvarehjelp.

Sammen med Botswana, Namibia og Swaziland er Lesotho knyttet til Sør-Afrika gjennom toll- og valutaunionen Southern African Customs Union (SACU). Utenrikshandelen viser store underskudd, som imidlertid oppveies av overføringer fra arbeidere på kontrakt i Sør-Afrika, samt utbetalinger fra SACA. Etter at utvinningen av diamanter opphørte 1982, er tekstiler, ull og kveg viktigste eksportprodukter, mens eksporten av vann og strøm til Sør-Afrika vil bli en viktig inntektskilde. Sør-Afrika er Lesothos viktigste handelspartner; handelen med de øvrige SACU-land er også betydelig – og fra begynnelsen av 2000-tallet er USA det fremste marked for Lesothos voksende tekstilindustri.

Lesotho er et fjelland, og mange landsbyer er ikke knyttet til veinettet, selv om dette i betydelig utstrekning er blitt utbygd, og de fleste dalene er knyttet sammen med enkle småveier. Samlet veinett var 2004 på ca. 6000 km, inkl. enkle veier egnet bare for firehjulstrekkere. Lesotho er knyttet til det sørafrikanske jernbanenettet gjennom en 2 km lang sidelinje fra hovedstaden Maseru til Marseilles. Kommunikasjonslinjene til Sør-Afrika er avgjørende for Lesotho, som ligger langt fra havet. På grunn av utilgjengeligheten spiller småfly en viktig rolle i kommunikasjonene, og det finnes flere småflyplasser med regulær trafikk; enda flere flystriper. Maseru har internasjonal lufthavn (Thota-Moli).

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.