Økonomi og næringsliv i Lesotho

Store deler av Lesothos befolkning livnærer seg av jordbruk. Bildet viser en lesothoer som samler halm for å bruke til halmtak.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Arbeid på en kinesisk-eid tekstilfabrikk i Lesotho, foto fra 2010.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Lesotho er Afrikas 12. minste land i utstrekning (30 355 kvadratkilometer). Det er et utviklingsland med begrensede ressurser, som er uten adgang til havet og sterkt økonomisk avhengig av Sør-Afrika – som geografisk omslutter fjellandet helt. Med begrenset jordbruksareal og få sysselsettingsmuligheter har arbeidskraft vært en av Lesothos viktigste eksportartikler, vesentlig til gruveindustrien og jordbruket i Sør-Afrika.

Selv om færre basothoer med årene har fått arbeid i Sør-Afrika, og flere har fått sørafrikansk statsborgerskap, består deler av landets bruttonasjonalinntekt av lønnsoverføringer fra disse gjestearbeiderne.

Naturressurser

Lesotho har få mineralforekomster, men diamanter ble utvunnet i Letseng-la-Terai-gruven til 1982, da den ble stengt. Diamantutvinning i mindre målestokk startet i 1999. Viktigste ressurs etter arbeidskraften er vannet, som blant annet blir eksportert – dels som vann, dels som elektrisk kraft – til Sør-Afrika. Et storstilt byggeprosjekt, Lesotho Highlands Water Project, skal forsyne deler av Sør-Afrika med vann gjennom rørledninger. Første fase ble ferdigstilt i 1997. I 2004 ble Lesotho Lowlands Water Supply Scheme lansert for å forsyne det lokale markedet, særlig industri og jordbruk i og rundt hovedstaden Maseru, med vann og kraft.

Vel 70 prosent av Lesothos befolkning livnærer seg av landbruk, i hovedsak husdyrhold og selvberging. Landet er lite egnet til jordbruk, da bare 10 prosent av arealet er dyrkbart. Ytterligere cirka 66 prosent er egnet til beite. Mais, hvete, sorghum og belgvekster er de viktigste jordbruksartiklene, og i år med overskudd eksporteres hvete til Sør-Afrika. Fra husdyrholdet produseres saueull og mohair for eksport. Kveg eksporteres også. Landbruket sto i 2016 for 5,8 prosent av bruttonasjonalproduktet. Mangelen på jord og den intensive utnyttelsen av beitene har ført til alvorlige erosjonsskader.

Næringsveier

Lesotho har hatt lite industri, men takket være fordelaktig adgang til det amerikanske markedet ble en omfattende tekstilindustri (inkludert produksjon av fottøy) utviklet tidlig på 2000-tallet. Denne ble en vesentlig faktor i landets økonomiske utvikling, både med hensyn til sysselsetting og som kilde til eksportinntekter. Thetsane Industrial Area ble tilrettelagt av myndighetene fra 2001 for å tiltrekke utenlandske investeringer, og i 2003 ble Mohalés Hoek Industrial Estate åpnet for å samle nyetableringer, særlig innen tekstilsektoren.

Turisme har vært en viktig næringsgren, men verdiskapingen sank imidlertid i 1990-årene på grunn av den politiske utryggheten i landet. Urolighetene i 1998 påførte landet store økonomiske skader gjennom direkte materielle ødeleggelser. Derved ble også utsiktene til fortsatt økonomisk vekst redusert. Lesotho er blant de afrikanske landene som er hardest hjemsøkt av hiv/aids-epidemien (23 prosent av den voksne befolkningen levde med hiv/aids i 2019), som også rammer den økonomiske utviklingen. Sykdommen fører blant annet til redusert produktivitet i jordbruket, og er bidragende årsak, sammen med tørke, til at Lesotho i flere perioder har måttet få internasjonal matvarehjelp.

Utenrikshandel

Sammen med Botswana, Namibia og Swaziland er Lesotho knyttet til Sør-Afrika gjennom toll- og valutaunionen Southern African Customs Union (SACU). Utenrikshandelen viser store underskudd, som imidlertid oppveies av overføringer fra arbeidere på kontrakt i Sør-Afrika, samt utbetalinger fra SACU. Etter at utvinningen av diamanter opphørte i 1982, er tekstiler, ull og kveg viktigste eksportprodukter. Sør-Afrika er Lesothos viktigste handelspartner. Handelen med de øvrige SACU-landene er også betydelig – og fra begynnelsen av 2000-tallet er USA det fremste markedet for Lesothos voksende tekstilindustri.

Samferdsel

Lesotho er et fjelland, og mange landsbyer er ikke knyttet til veinettet, selv om dette i betydelig utstrekning er blitt utbygd, og de fleste dalene er knyttet sammen med enkle småveier. Samlet veinett var i 2011 på i underkant av 6000 kilometer, inkludert enkle veier egnet bare for firehjulstrekkere.

Lesotho er knyttet til det sørafrikanske jernbanenettet gjennom en 2 kilometer lang sidelinje fra hovedstaden Maseru til Marseilles. Kommunikasjonslinjene til Sør-Afrika er avgjørende for Lesotho, som ligger langt fra havet.

På grunn av utilgjengeligheten spiller småfly en viktig rolle i kommunikasjonene, og det finnes flere småflyplasser med regulær trafikk, og enda flere flystriper. Maseru har internasjonal lufthavn (Thota-Moli).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg