Brezjnev-doktrinen, betegnelse brukt i den vestlige verden om den rett de sosialistiske land – særlig Sovjetunionen – skulle ha til å intervenere i et annet lands indre forhold hvis de anså det sosialistiske system der for truet.

Brezjnev-doktrinen fikk navn etter Leonid Brezjnev, generalsekretæren i det sovjetiske kommunistparti. 

Betegnelsen ble først tatt i bruk i forbindelse med Warszawapakt-statenes invasjon i Tsjekkoslovakia 21. august 1968.

En omfattende presentasjon av doktrinen ble fremlagt i en artikkel i det sovjetiske partiorganet Pravda i september 1968 av professor S. Kovaljov. I artikkelen heter det at «formell overholdelse av et lands selvbestemmelsesrett i den konkrete situasjon som oppstod i Tsjekkoslovakia, ville ha medført selvbestemmelsesrett for det arbeidende folks fiender og ikke for det arbeidende folk og massene ... Sovjetunionen og de andre sosialistiske land gjør ikke krav på noen rett til å eksportere revolusjon, men i Tsjekkoslovakia benyttet de sin rett til å forhindre import av kontrarevolusjon til landet.»

Sovjetunionen oppgav doktrinen i slutten av 1980-årene og muliggjorde dermed de demokratiske omveltningene i Øst-Europa. På et utenriksministermøte i Warszawapakten oktober 1989 ble det offisielt erklært at en slik rett ikke lenger eksisterte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.