Brezjnev-doktrinen

Sovjetiske tankser i Prahas gater under Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia høsten 1968.
Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia av . CC BY SA 3.0

Brezjnev-doktrinen, betegnelse brukt i den vestlige verden om den retten de sosialistiske landene – særlig Sovjetunionen – skulle ha til å gripe inn i et annet lands indre forhold hvis de anså det sosialistiske systemet der for truet.

Faktaboks

Også kjent som

Bresjnev-doktrinen

Brezjnev-doktrinen fikk navn etter Leonid Brezjnev, generalsekretæren i det sovjetiske kommunistparti.

Betegnelsen ble først tatt i bruk i forbindelse med Warszawapakt-statenes invasjon i Tsjekkoslovakia 21. august 1968.

En omfattende presentasjon av doktrinen ble fremlagt i en artikkel i det sovjetiske partiorganet Pravda i september 1968 av professor S. Kovaljov. I artikkelen heter det at «formell overholdelse av et lands selvbestemmelsesrett i den konkrete situasjon som oppstod i Tsjekkoslovakia, ville ha medført selvbestemmelsesrett for det arbeidende folks fiender og ikke for det arbeidende folk og massene [...]. Sovjetunionen og de andre sosialistiske land gjør ikke krav på noen rett til å eksportere revolusjon, men i Tsjekkoslovakia benyttet de sin rett til å forhindre import av kontrarevolusjon til landet.»

Sovjetunionen oppgav doktrinen i slutten av 1980-årene og muliggjorde dermed de demokratiske omveltningene i Øst-Europa. På et utenriksministermøte i Warszawapakten i oktober 1989 ble det offisielt erklært at en slik rett ikke lenger eksisterte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg