Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk

Stakk og liv er i to ulike rutemønstre, i ullverken. Begge er i nyanser av rødt på mørk bunn. Mønsteret er lagt slik at rutene er skråstilt foran, et motefenomen som var svært framtredende midt på 1800-tallet. Foran lukkes livet med skjulte hekter.

Livet og stakken er sydd sammen, og i overgangen er det ei bise av skråklippet livstoff. Stakken er foldelagt med et rynkeparti midt bak, og foldene er lagt bakover fra en brei midtfold foran, og framover fra rynkepartiet midt bak, slik at foldene møtes med en motfold i hver side. Stakkestoffet har de samme fargenyansene som livet, men med et annet rutemønster.

I Østerdalen er det registrert kvinneskjorter og serker både med og uten halskrage og håndlinninger. Skjortene med halskrage er gjerne i bomull, og blir regnet som yngre enn skjorter uten krage. Ettersom draktskikken i Øvre Folldal er preget av Gudbrandsdalen, finner en også linskjorter med halskrage her, og skjorter med og uten krage kan ha blitt brukt parallelt.

Til bunaden brukes ei skjorte i bomull uten halskrage, men med håndlinninger. Originalen er fra Husom i Folldal.

Et mørkt forkle brukes til bunaden. Det er ikke registrert forklær fra Folldal fra den aktuelle tidsperioden, men tidstypisk er ulike materialer av silke, blanding av ull og silke, eller damaskvevde ullforklær med mønsterborder. Bunadforkleet er foldelagt til ei linning i livet og er litt kortere enn stakken.

Tradisjonelt er rynkeluene mest utbredt i Folldal. Det er ikke kopiert noe hodeplagg til bunaden.

Det brukes et halstørkle i ulike farger og mønstre, med lange, påsydde frynser. Slike tørklær regnes vanligvis for å være litt yngre enn 1850, men ettersom draktskikken med livkjoler av denne typen holdt seg ei tid i området, kan det godt ha blitt brukt slike til denne draktskikken.

Det er ikke bestemt noe om dette, men en stødig understakk er nødvendig for å få stakken til å falle fint, og svarte strømper er det belegg for at ble brukt i den aktuelle tidsperioden.

I Østerdalen er det hjertesøljene som tradisjonelt dominerer. Men øverst i Folldal ser en også i sølvet påvirkning fra Gudbrandsdalen.

Til bunaden er det ikke bestemt noe særskilt sølv, og de som skaffer seg bunaden, bruker arvesølv eller av det som fins i handelen. Det er også kopiert tre søljer etter gammelt sølv fra Folldal. Den ene, Folldal-sølja, er lagd etter en original fra Dovre, og den viser tilknytningen til Gudbrandsdalen. Videre fins to hjertesøljer i ulike størrelser. Den minste kalles Furuhovdsølja og den andre Hølliksølja. Det antas at originalene til disse to søljene er lagd av den lokale smeden Mikkel Jørgensen Holen (1749–1874).