Artikkelstart
Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk er en bunad som har utgangspunkt i en livkjole fra Folldal fra omkring 1850. Stoffene så vel som snittet er kopiert og satt sammen med andre tidsriktige plagg til en bunad.
Livkjolen som er utgangspunkt for bunaden, er etter Kari Hansdatter Dalåsen fra Folldal. Hun ble født i 1809, og livkjolen er fra rundt 1850. Det er to ulike verkensstoff i livkjolen, ett i livet og ett i stakken. Slike kombinasjoner av rutestoff er godt kjent i folkedraktmaterialet både i Nord-Østerdal, i Gudbrandsdalen og flere andre steder, og er typisk for perioden rundt midten av 1800-tallet.
Originalstakken ble i 1999 gitt til Folldal kommune og bygdetunet der, etter å ha vært i privat eie flere steder i landet. Kirstine Prestmoen Tallerås satte i gang med å få vevd opp stoffene i livkjolen, og har satt dem sammen med skjorte, tørkle og forkle til en bunad. Rutestoffer av denne typen ble tradisjonelt vevd hjemme, og en brukte ofte samme stoff til kvinne- og mannsklær. Slik har folldølene også videreført det i bunaden, og bruker rutestoffene til vestestoff i mannsbunaden.
Folkedraktskikken i Folldal er i et grenseområde, fordi de øvre områdene administrativt sognet til Gudbrandsdalen fram til 1864, og dermed har sterke likhetstrekk med draktskikken der. De nedre områdene hørte tidligere til Tynset prestegjeld, og har derfor felles draktskikk med Tynset og Alvdal. Dette gjenspeiles i flere deler av draktskikken, men best og lengst var det synlig i bruken av hodeplagg. Mens den såkalte honnluva var mest brukt i nedre del av Folldal, var rynkelue, kalt svarthuve, mest brukt i øvre. Ettersom Dalåsen ligger høyt oppe i Folldal, representerer bunaden tradisjonene derfra.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.