Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk er en bunad som har utgangspunkt i en livkjole fra Folldal fra omkring 1850. Stoffene så vel som snittet er kopiert og satt sammen med andre tidsriktige plagg til en bunad.
Faktaboks
Livkjolen som er utgangspunkt for bunaden, er etter Kari Hansdatter Dalåsen fra Folldal. Hun ble født i 1809, og livkjolen er fra rundt 1850. Det er to ulike verkensstoff i livkjolen, ett i livet og ett i stakken. Slike kombinasjoner av rutestoff er godt kjent i folkedraktmaterialet både i Nord-Østerdal, i Gudbrandsdalen og flere andre steder og er typisk for perioden rundt midten av 1800-tallet.
Originalstakken ble i 1999 gitt til Folldal kommune og bygdetunet der, etter å ha vært i privat eie flere steder i landet. Kirstine Prestmoen Tallerås satte i gang med å få vevd opp stoffene i livkjolen og har satt dem sammen med skjorte, tørkle og forkle til en bunad. Rutestoffer av denne typen ble tradisjonelt vevd hjemme, og en brukte ofte samme stoff til kvinne- og mannsklær. Slik har folldølene også videreført det i bunaden og bruker rutestoffene til vestestoff i mannsbunaden.
Folkedraktskikken i Folldal er i et grenseområde fordi de øvre områdene administrativt sognet til Gudbrandsdalen fram til 1864 og dermed har sterke likhetstrekk med draktskikken der. De nedre områdene hørte tidligere til Tynset prestegjeld og har derfor felles draktskikk med Tynset og Alvdal. Dette gjenspeiles i flere deler av draktskikken, men best og lengst var det synlig i bruken av hodeplagg. Mens den såkalte honnluva var mest brukt i nedre del av Folldal, var rynkelue, kalt svarthuve, mest brukt i øvre. Ettersom Dalåsen ligger høyt oppe i Folldal, representerer bunaden tradisjonene derfra.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.