Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk

Stakken og livet har ulikt stoff, og mønsteret danner fiskebeineffekt i ryggen på livet.

Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunad fra Folldal – Dalåsstakk er en bunad som har utgangspunkt i en livkjole fra Folldal fra omkring 1850. Stoffene så vel som snittet er kopiert og satt sammen med andre tidsriktige plagg til en bunad.

Faktaboks

Livkjolen som er utgangspunkt for bunaden, er etter Kari Hansdatter Dalåsen fra Folldal. Hun ble født i 1809, og livkjolen er fra rundt 1850. Det er to ulike verkensstoff i livkjolen, ett i livet og ett i stakken. Slike kombinasjoner av rutestoff er godt kjent i folkedraktmaterialet både i Nord-Østerdal, i Gudbrandsdalen og flere andre steder og er typisk for perioden rundt midten av 1800-tallet.

Originalstakken ble i 1999 gitt til Folldal kommune og bygdetunet der, etter å ha vært i privat eie flere steder i landet. Kirstine Prestmoen Tallerås satte i gang med å få vevd opp stoffene i livkjolen og har satt dem sammen med skjorte, tørkle og forkle til en bunad. Rutestoffer av denne typen ble tradisjonelt vevd hjemme, og en brukte ofte samme stoff til kvinne- og mannsklær. Slik har folldølene også videreført det i bunaden og bruker rutestoffene til vestestoff i mannsbunaden.

Folkedraktskikken i Folldal er i et grenseområde fordi de øvre områdene administrativt sognet til Gudbrandsdalen fram til 1864 og dermed har sterke likhetstrekk med draktskikken der. De nedre områdene hørte tidligere til Tynset prestegjeld og har derfor felles draktskikk med Tynset og Alvdal. Dette gjenspeiles i flere deler av draktskikken, men best og lengst var det synlig i bruken av hodeplagg. Mens den såkalte honnluva var mest brukt i nedre del av Folldal, var rynkelue, kalt svarthuve, mest brukt i øvre. Ettersom Dalåsen ligger høyt oppe i Folldal, representerer bunaden tradisjonene derfra.

Draktdeler

Livkjole

Stakk og liv er i to ulike rutemønstre, i ullverken. Begge er i nyanser av rødt på mørk bunn. Mønsteret er lagt slik at rutene er skråstilt foran, et motefenomen som var svært framtredende midt på 1800-tallet. Foran lukkes livet med skjulte hekter.

Livet og stakken er sydd sammen, og i overgangen er det ei bise av skråklippet livstoff. Stakken er foldelagt med et rynkeparti midt bak, og foldene er lagt bakover fra en brei midtfold foran, og framover fra rynkepartiet midt bak, slik at foldene møtes med en motfold i hver side. Stakkestoffet har de samme fargenyansene som livet, men med et annet rutemønster.

Skjorte

I Østerdalen er det registrert kvinneskjorter og serker både med og uten halskrage og håndlinninger. Skjortene med halskrage er gjerne i bomull og blir regnet som yngre enn skjorter uten krage. Ettersom draktskikken i Øvre Folldal er preget av Gudbrandsdalen, finner en også linskjorter med halskrage her, og skjorter med og uten krage kan ha blitt brukt parallelt.

Til bunaden brukes ei skjorte i bomull uten halskrage, men med håndlinninger. Originalen er fra Husom i Folldal.

Forkle

Et mørkt forkle brukes til bunaden. Det er ikke registrert forklær fra Folldal fra den aktuelle tidsperioden, men tidstypisk er ulike materialer av silke, blanding av ull og silke, eller damaskvevde ullforklær med mønsterborder. Bunadforkleet er foldelagt til ei linning i livet og er litt kortere enn stakken.

Hodeplagg og halstørkle

Tradisjonelt er rynkeluene mest utbredt i Folldal. Det er ikke kopiert noe hodeplagg til bunaden.

Det brukes et halstørkle i ulike farger og mønstre, med lange, påsydde frynser. Slike tørklær regnes vanligvis for å være litt yngre enn 1850, men ettersom draktskikken med livkjoler av denne typen holdt seg ei tid i området, kan det godt ha blitt brukt slike til denne draktskikken.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe om dette, men en stødig understakk er nødvendig for å få stakken til å falle fint, og svarte strømper er det belegg for at ble brukt i den aktuelle tidsperioden.

Metall

I Østerdalen er det hjertesøljene som tradisjonelt dominerer. Men øverst i Folldal ser en også i sølvet påvirkning fra Gudbrandsdalen.

Til bunaden er det ikke bestemt noe særskilt sølv, og de som skaffer seg bunaden, bruker arvesølv eller av det som fins i handelen. Det er også kopiert tre søljer etter gammelt sølv fra Folldal. Den ene, Folldal-sølja, er lagd etter en original fra Dovre, og den viser tilknytningen til Gudbrandsdalen. Videre fins to hjertesøljer i ulike størrelser. Den minste kalles Furuhovdsølja og den andre Hølliksølja. Det antas at originalene til disse to søljene er lagd av den lokale smeden Mikkel Jørgensen Holen (1749–1874).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg