Regionens kultur var en del av mayakulturen inntil den spanske erobringen 1524–35.

Den tidligste koloniarkitekturen i Honduras ble reist i Trujillo, landets første hovedstad. En katedral og et fransiskanerkloster stod ferdig i 1582, men jordskjelv og skjøre bygningsmaterialer førte til store ødeleggelser. Arkitekter fra Guatemala og Spania stod bak en rekke av byggverkene som ble reist på 1500- og 1600-tallet.

I 1537 ble hovedstaden flyttet til Comayagua, som var et knutepunkt for sølvgruvevirksomheten i landet. Her ble kirken La Merced reist 1611 i en barokkinspirert stil. Dagens katedral er fra første del av 1700-tallet. Den har tønnehvelv og sideskip som kulminerer i en kuppel med sidekupler. Eksteriøret er dekorert med grønne og gule keramikkfliser, og den har en imponerende fireetasjes fasade, inndelt i fire vertikale deler med søyler.

Tegucigalpa ble grunnlagt som gruveby i 1578. Byens katedral bærer tydelig preg av innflytelse fra lignende byggverk i Antigua, Guatemala. Den har særlig karakteristiske pilastre som går over den toetasjes fasaden. Katedralen er i dag restaurert etter jordskjelvene i 1809 og 1899. En annen kirke i Tegucigalpa, Los Dolores, påbegynt 1732, ferdig 1815 (restaurert 1910), har flate pilastre i fasaden og interiør med tretak dekorert i en mudéjar-inspirert stil.

Få eksempler på militærarkitektur gjenstår, men San Fernando de Omoa (1759–79) er det mest monumentale spanske fort i Mellom-Amerika, bygd som vern mot pirater.

På 1800-tallet ble nyklassisismen ledende i arkitekturen, inspirert av franske forbilder. Et enestående eksempel er kirken i Danlí (tidlig 1800-tall).

Tegucigalpa ble landets hovedstad i 1880. Ulike historiske stiler ble brukt; nyromansk i Casa Vieja (1890-årene) og nygotikk i Casa Presidencial (1919), som også har elementer i mudéjarstil. Bygninger i art nouveau-stil ble reist i Comayagua, San Pedro Sula og i Tegucigalpa. I 1920-årene gjorde en ny klassisistisk bølge seg gjeldende, og de første bygninger i art deco-stil ble introdusert.

Modernismen ble alminnelig i offentlige bygninger og forretningsbygg fra omkring 1935. Kjente eksempler i Tegucigalpa er Ministerio de Hacienda (1940), Banco Central de Honduras og Palacio Legislativo (begge 1950). Ledende arkitekter i siste halvdel av 1900-tallet er Fernando Martínez, Leo García og Francisco Rodríguez.

Tidlig kolonikunst i Honduras var hovedsakelig knyttet til katedralene. Til å begynne med ble en rekke kunstverk importert fra Spania, Guatemala og Mexico; skulpturer fra Sevilla ble på 1600-tallet oppført i katedralen i Comayagua, og Vicente Javier (1748–80) fra Guatemala laget alteret i katedralen i Tegucigalpa. En av de ledende malerne på 1700-tallet, José Miguel Gómez (1712–1806), var inspirert av den spanske maleren Zurbarán. Han utførte en rekke malerier, bl.a. i katedralene i Comayagua og Tegucigalpa, og var også en dyktig portrettmaler.

Politisk uro på midten av 1800-tallet førte til stagnasjon i landets kunstneriske virksomhet. Toribio Torres fra Comayagua malte bilder med religiøse motiver, portretter og dessuten en rekke familieportretter, som ble en populær sjanger frem til slutten av 1800-tallet.

Malerkunsten på 1800-tallet ble påvirket av franske forbilder, særlig populært var historiemaleriet. En rekke europeiske kunstnere arbeidet i Honduras, og det ble importert arbeider fra Europa, særlig Italia.

Først mot slutten av 1800-tallet fikk Honduras en oppblomstring i kunsten, ledet av en generasjon kunstnere som hadde bodd og studert i Spania, Italia og Frankrike. Zelaya Sierra (1896–1933) ble inspirert av kubismen og malte det innflytelsesrike maleriet Bror mot bror eller Ødeleggelse (1932), med motiv fra borgerkrigen. I 1940 ble Escuela Nacional de Bellas Artes grunnlagt, og billedkunsten fikk en sterkere posisjon i kulturlivet. Arturo López Rodezno (f. 1906) var inspirert av mayakunsten og introduserte freskomaleriet i Honduras. Miguel Ángel Ruiz (f. 1928) hadde arbeidet sammen med Diego Rivera i Mexico, og tilførte den hjemlige tradisjon impulser fra meksikansk freskomaleri. Dante Lazarroni Andino (f. 1929) var også inspirert av den meksikanske sosialrealismen. Flere kunstnere arbeidet i surrealistisk stil i 1940- og 1950-årene, mens andre fortsatte tradisjonen å male folkloristiske motiver fra uavhengighetskampen. En populær kunstner som José Antonio Velásquez (1903–83) laget naivistiske malerier fra landsbygda i Honduras. Hans bilder ble utstilt i en rekke land fra 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.