Marius Hægstad, født i Borgund (Ålesund), norsk skolemann og språkforsker. 1899 professor i «landsmaalet og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Denne stilling hadde han til 1920. Hægstad tok også ivrig del i politikken (Venstre), var stortingsmann 1889–1900 (unntatt 1894–96) og redigerte Nordtrønderen (1883–92), ungdomsbladet Dag osv.

På grunnlag av skrift og språk i daterte dokumenter på norrønt og mellomnorsk påviste Hægstad at det gamle norske skriftspråket gav sikre opplysninger om norske dialektfenomener som var eldre enn tidligere antatt. Hans undersøkelser omfattet særlig trøndersk og vestnorsk. Hægstad utgav bl.a. Gamalt trøndermaal (1899), Vestnorske maalføre fyre 1350 (Nordvestlandsk, 1908, Sudvestlandsk, 1915–17, Hildinakvadet, om målet på Shetland, 1900), og dessuten en bok om landets offisielle språk i middelalderen (Maalet i dei gamle norske kongebrev, 1902). Etter hans død utkom Tillegg til Vestnorske maalføre (1935) og en fortsettelse av Sudvestlandsk (indre sudvestlandsk, færøymål og islandsk; 1942). Utgav 1909 sammen med Alf Torp Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding, og utgav dessuten flere lærebøker.

Hægstad inntok en sentral stilling i språkpolitikken, og landsmålets fremgang var en hjertesak for ham. Han var formann i komiteen som skulle foreslå en offisiell landsmålsrettskrivning (1901). Her vant Hægstads syn frem, slik at 1901-rettskrivningen, ofte kalt Hægstad-rettskrivningen, ble mindre forskjellig fra Aasens normal enn tidligere foreslått. Hægstad var medlem av komiteen for geistlige og sivile inndelingsnavn, og av komiteen som utarbeidet rettskrivningen av 1917.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.