Kjartan Ottosson, islandsk-norsk språkforsker. Cand.mag. i islandsk språkvitenskap fra Islands universitet 1982. Studieopphold ved Universität zu Köln 1976–77 og 1981–82, ved Lunds universitet 1985–88 og ved University of Maryland 1988–92. Fil.dr. fra Lunds universitet 1992. Professor i islandsk ved Universitetet i Oslo 1992–2010.

Kjartan Ottosson var en aktiv forsker, som til tross for sin altfor tidlige død (54 år gammel) fikk publisert mange og vektige bidrag innenfor islandsk og nordisk språkhistorie. Alle hans arbeider er kjennetegnet av en kombinasjon av moderne lingvistisk teori og godt filologisk håndverk, med nødvendig innsikt i og respekt for primærkildenes vitnesbyrd. Ottosson nøt således respekt både som filolog og lingvist.

Ottossons forskning knyttet seg særlig til islandsk og norrøn verbalmorfologi og syntaks. Doktoravhandlingen, The Icelandic Middle Voice. The Morphological and Phonological Development (1992), tar for seg utviklingen av den mediopassive verbformen fra de eldste norrøne kilder og frem til moderne islandsk. Hovedvekten ligger på å forstå utviklingen av formene i 1. person entall og 1. person flertall, hvor Ottosson kombinerer både rent lydlige (fonologiske) og morfologiske faktorer for å forklare utviklingen.

Et annet større arbeid om verbalbøyning fra Ottossons hånd er artikkelen «Utviklinga av person- og numerusbøyinga av verb i gammalnorsk og mellomnorsk» (2003), som bygger på grundige studier av norske middelalderhåndskrifter, særlig diplomer fra senmiddelalderen, og hvor Ottosson etablerer en sikrere relativ og absolutt kronologi for de endringer som skjer på veien fra gammelnorsk til nynorsk språkform.

En helt annen del av språkhistorien er tema for monografien Íslensk málhreinsun. Sögulegt yfirlit (= Islandsk purisme. Historisk oversikt, 1990), som tar opp alle aspekter av islandsk purisme, både når det gjelder uttale, bøyning, syntaks og ikke minst ordforråd, helt fra reformasjonen og frem til i dag. Boken ble publisert av det islandske språkrådet (Íslensk málnefnd) og har blitt standardverket om islandsk purisme. Det ble gjenopptrykt i 2009.

Ottosson har også ytet et betydelig bidrag til nordistikkens faghistorie og fagets metodelære. Særlig må fremheves den grundige artikkelen «Den isländska språkhistoriens primärkällor och deras användning eller Är historisk lingvistik möjlig utan filologi?» (1988), som han skrev mens han var i Lund og arbeidet med doktoravhandlingen. Dette er en presis og uttømmende gjennomgang av kildene til islandsk språkhistorie og hvordan de best bør utnyttes, med et vell av observasjoner og kritiske bemerkninger.

Da Kjartan Ottosson sammen med kolleger fra Island publiserte boken Linguistic Studies, Historical and Comparative, med artikler av Hreinn Benediktsson (1928–2005), professor i islandsk språkhistorie ved Islands universitet, skrev han et innledningskapittel om Hreinn Benediktssons vitenskapelige forfatterskap på hele 67 sider. Der benyttet han anledningen til å «acknowledge my indebtedness to Hreinn Benediktsson, who has taught me more than any other teacher».

Med studieopphold både i Tyskland, Sverige og USA publiserte Ottosson både på tysk, engelsk, svensk og norsk – foruten på sitt eget morsmål islandsk. Hans foretrukne norske språk var nynorsk. Etter en tid i Norge søkte han – og fikk – norsk statsborgerskap og fjernet samtidig den islandske aksenten i sitt patronymikon Ottósson.

Kjartan Ottosson mottok i 1992 Kockska belöningen fra Vetenskaps-Societeten i Lund for sin doktoravhandling, og i 2008 fikk han Professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals pris for humanistisk forskning, for sine studier av indoeuropeisk språk og islandsk språkhistorie.

  • Helge Sandøy og Ernst Håkon Jahr (red.): Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson. Oslo, 2011. ISBN 978-82-7099-655-1.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.