Diplomatikk, en historisk hjelpevitenskap som har til hensikt å vurdere diplomer som historiske kilder. I europeisk diplomatarisk litteratur defineres gjerne et diplom som «et skriftlig vitnemål oppsatt etter faste regler om en viljesytring av rettslig innhold». I norsk terminologi brukes diplom synonymt med middelalderbrev. Den overveiende del av de norske middelalderbrevene har da også et rettslig innhold.

Opprinnelig hadde diplomatikken, som ble skapt av franskmannen Jean Mabillon (De re diplomatica libri VI, 1681), til hensikt å slå fast om et diplom var ekte eller falsk. I dag sikter diplomatikken først og fremst mot å fastslå hvordan et diplom er blitt til, for på den måten å gi historikeren et grunnlag for kildekritisk vurdering av aktstykket. Særlig arbeider diplomatikeren med diplomets formelverk og dessuten fremveksten av de forskjellige dokumenttyper. Innsikt i retts- og administrasjonshistorie er derfor nødvendig for den som arbeider med diplomatikk.

Av diplomatikk er det også utviklet egne selvstendige historiske hjelpevitenskaper såsom paleografi (skriftlære) og sigillografi eller sfragistikk (segllære).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.