Jenö Hubay, en av Ungarns viktigste komponister. 

av Ukjent/Wikimedia commons. Falt i det fri (Public domain)

Jenö Hubay, ungarsk fiolinist, komponist og pedagog. Hubay var elev av Josef Joachim, var ansatt ved konservatoriet i Brussel, senere i Budapest der han var direktør for Liszt-akademiet 1919–34. Som utøvende kunstner tilhørte han gruppen av store virtuose komponist-fiolinister som skrev sterkt nasjonalfarget musikk. Hubay var en ettertraktet pedagog og en rekke fremragende fiolinister var hans elever.

Jenő Hubay studerte først med sin far, fiolinisten og komponisten Károly Hubay, konsertmester ved den ungarske nasjonaloperaen og professor ved Liszt-akademiet. Jenő debuterte som fiolinist 11 år gammel. Faren lot ham få være solist i en av Viottis fiolinkonserter, men var klok nok til ikke å la hans unge sønn gi seg på andre og større solistiske oppgaver for tidlig. 13 år gammnel fikk Jenő reise til musikkhøyskolen i Berlin for å fortsette sine studier hos en av tidens største fiolinister og pedagoger, Joseph Joachim. Han studerte med Joachim i fem år. Etter råd fra Franz Liszt gjorde Jenő også en debut i Paris. Her møtte han fiolinisten Henri Vieuxtemps, en av de viktigste fiolinistene i den fransk-belgiske fiolinskolen og fortsatte sine studier med ham.

I 1878 og de følgende 3–4 år gjorde Hubay konsert-turneer som foruten til Frankrike også gikk til Belgia og England. Etter sitt møte med Vieuxtemps i Paris og studier med den brømte fiolinisten, ble Hubay året etter Vieuxtemps død i 1881 ansatt som Vieuxtemps etterfølger som professor i fiolin ved konservatoriet i Brussel. Under sin tid i Brussel dannet Hubay en også strykekvartett, men ble værende i Brussel bare fire og et halvt år – til 1886.

Hubay vendte tilbake til Liszt-akademiet i Budapest der han på oppfordring fra undervisningsministeren overtok som leder for fiolinstudiene ved Liszt-akademiet etter sin far. I stedet for å fortsette som turnerende virtuos, ble han boende i Budapest – som komponist og ledende personlighet i Ungarns musikkliv. Fra 1919 til 1934 var han direktør for Liszt-akademiet og kom på denne måten til å undervise de aller fleste i den neste generasjonen av ungarske fiolinister. Hubays viktigste elever er Joseph Szigeti, André Gertler (1907–1998), Eugene Ormandy, senere berømt dirigent, Franz von Vecsey (1893–1935), Emil Telmányi og Carl von Garaguly.

Parallellt med sine pedagogiske interesser gikk Hubays brennende interesse for kammermusikk. Sammen med sin kollega, cellisten David Popper (1843–1913), dannet de Budapest-kvartetten, en kvartett som eksisterte i 27 år og som fikk en rekke avleggere – Waldbauer-Kerpely-kvartetten i 1909, Roth-kvartetten i 1917, Hauser-Son-kvartetten i 1918, Léner-kvartetten samme år og Végh-kvartetten i 1940 for bare å nevne noen. Budapest-kvartetten nøt stor anseelse og spilte flere ganger sammen med Johannes Brahms, blant annet uroppførte de Brahms’ klavertrio nr. 3 i c-moll, op. 101.

Hubay fikk tid til å komponere runt 200 fiolinstykker i tillegg til cirka 100 sanger, fire symfonier, fire fiolinkonserter og flere operaer. Som komponist tok han intrykk av både Vieuxtemps og Liszt, dog ikke den harmonisk sene Liszt. Hubay anvendte populære ungarske folkemelodier flittig vekk i sin musikk og ungarsk sigøynermusikk finns i flere av hans fiolinkonserter. Likvel er det stilistiske grunnlag i Hubays musikk å finne hos de tyske romantikerne Felix Mendelssohn og Robert Schumann.

Som Hubays hovedverk regnes kantaten «Ara pacis», (Fredsalteret) til tekst av Romain Rolland.

  • Alienor, op. 28, opera i 4 akter med epilog (1885)
  • A cremonai hegedűs (La Luthier de Crémona), op. 40, opera i to akter (1888)
  • A Falu Rossza (The Village Vagabond), op. 50, opera i tre akter (1893)
  • Moharózsa (Moosröschen), op. 85, musikalsk eventyr i fire akter (1897–1898)
  • Lavotta szerelme (Lavotta's Love), op. 96, opera i tre akter med epilog (1904)

  • Az álarc (The Mask), op. 106, opera i tre akter (1909–1910)
  • A milói Vénusz (Die Venus von Milo), op. 107, opera i en akt med prolog (1908–1909)
  • Anna Karenina, op. 112, opera i tre akter (1914)
  • Az önző óriás (The Selfish Giant), op. 124, eventyr-opera i en akt (1933–1934)
  • Symfoni nr. 1, op. 26 (1885)

  • Symfoni nr. 2, op. 93 (1914)

  • Symfoni nr. 3, op. 118 (1921)
 for soli, blandet kor, barnekor og orkester
  • Symfoni nr. 4, op. 119 (1922)
 for soli, blandet kor, barnekor og orkester
  • Biedermeyer Suite, op. 116 (1907–1915)

  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i a-moll, op. 21 (Concerto dramatique) (1884)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i E-dur, op. 90 (1900)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i g-moll, op. 99 (1906–1907)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 4 i a-moll, op. 101 (Concerto all’antica) (1906–1907)
  • Suite for fiolin og klaver, op. 5 (1877–1878), også i versjon med orkester
  • Sonate romantique for fiolin og klaver i D-dur (1884)
  • Ara pacis, kantate til tekst av Romain Rolland for sopran, alt, baryton, blandet kor, barnekor og orkester (1916–1917)

Til dette kommer en rekke stykker for fiolin og klaver samt kor- og solosanger

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.