Inga Lærum Liebich

Faktaboks

Inga Lærum Liebich

Inga Lærum Liebig

Født
16. november 1864, Christiania (Oslo)
Død
15. september 1936, Oslo

Inga Lærum Liebich var en norsk komponist, musikkpedagog, sanger og kordirigent. Gjennom hennes reisevirksomhet til blant annet Milano, Roma, London, Burlington og Berlin tok hun mange kunstneriske impulser fra hele verden tilbake til Norge. Hun hadde dermed en viktig rolle som kulturformidler. Som medlem av det første styret som grunnla Norsk Komponistforening i 1917 var Lærum Liebich en viktig drivkraft i institusjonaliseringen og profesjonaliseringen av komponistyrket i Norge.

Lærum Liebich komponerte hovedsakelig for sang og klaver (blant annet den stort anlagte Drømmebilleder, Kristiania: Warmuth 1892). I sine sanger valgte hun tekster fra Joseph von Eichendorff, Vilhelm Krag, Heinrich Heine, Holger Drachmann, Sigrid Undset, Bjørnstjerne Bjørnson, Kirsten Gundelach med mer. Selv om hun bidro til utvikling av norsk musikkliv på mange arenaer er hennes liv og virke fortsatt lite utforsket.

Utdanning og komponistdebut

Inga Lærum Liebich studerte klaver hos Erika Lie Nissen og komposisjon hos Otto Winter-Hjelm og Christian Sinding. Allerede i 1888 vant hun andreprisen i en konkurranse for komponister med tittel Utstilling og Konkurranse ved nordiske komponistinner i København for sine sanger etter tekst av Vilhelm Krag. I 1892 hadde hun sin offisielle komponistdebut i Logens store Sal sammen med pianisten Rudolf Liebig, som hun hadde giftet seg med i Kristiania to år før. Hun søkte både i 1893 og i 1894 Schäffers legat med anbefalinger fra Edvard Grieg, Johan Svendsen og Otto Winter-Hjelm. Begge ganger fikk hun avslag. I 1895 stod hennes komposisjoner på programmet på Kvindernes Udstilling fra Fortid til Nutid i København.

Liv og virke etter 1895

Inga Lærum Liebichs virket fra 1895 som komponist og musikkpedagog, dessuten som dirigent i Burlington og språklærer i Berlin. Lærum Liebich tok aktivt del i opprettelsen av Norsk Komponistforening i 1917 som medlem i styret sammen med Gerhard Schjelderup, Eyvind Alnæs, David Monrad Johansen, Alf Hurum, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen. Fra 1917 var Lærum Liebich kordirigent ved den katolske kirke St. Olav i Kristiania, og i 1924 kom hennes Romance for fiolin og klaver op. 41 ut på Norsk Musikforlag. Fra 1927 underviste hun i musikkteori ved Adelaide Welhavens Sang-Konservatorium.

Resepsjon

Inga Lærum Liebichs komposisjoner ble regelmessig omtalt i Aftenposten, Morgenbladet, Tidens Tegn, Tonekunst, Urd og Nylænde. Særlig populær var hennes komposisjon To spanske dikt, som har et impresjonistisk preg. Komponisten Pauline Hall skrev i 1936:

Inga Lærum Liebich eide et kompositorisk talent som var særpreget og følsomt, under rimeligere forhold vilde hun nådd frem til den plassen i musikklivet som hennes musikalsk innsikt og vide syn gjorde henne fortjent til. Hun hadde en formende evne som ikke var almindelig, en sikker kontroll over midlene, det ser en klart av de små komposisjonene hun har eftlerlatt, et kultivert musikersinn taler ut av de sprø og følsomme romansene. De beskjedne musikalske innfallene hun nedtegnet på sykesenge, viser stadig en sikker hånd i stemmeføringen. (Urd, 1936, side 1222).

Inga Lærum Liebichs sanger ble framført av blant andre Ellen Gulbranson.

Komposisjoner

Sang og klaver

  • 2 Gesänge, 1. Ständchen, tekst: Joseph von Eichendorff 2. Am leuchtenden Sommermorgen, tekst: Heinrich Heine, Kristiania: Warmuth, 1889.
  • De andre, de forbannet meg, tekst: Vilhelm Krag, Kristiania: 1892.
  • Liden Clara, tekst: Vilhelm Krag, Kristiania: 1892.
  • Min Sommerfugl, Kristiania: Warmuth, 1892.
  • 2 Sanger, 1. Morgen 2. Aften, tekst: Vilhelm Krag, Kristiania: Warmuth, 1894.
  • De døde mine Roser, tekst: Jacob Hilditsch, Kristiania: Zappfe’s Musikforlag, 1894.
  • 2 Sanger, op. 10, 1. Løvspring 2. Lærken, tekst: Holger Drachmann, Kristiania: Warmuth, 1895.
  • Lyse Nætter, op. 12, tekst: Holger Drachmann, Kristiania: Brødrene Hals’s Musikforlag, 1896.
  • Nansens Fest-Marsch, Kristiania: 1896.
  • Juleaften, Kristiania: Nylænde utgitt av Norsk Kvindesaksforening, 1896, Nr. 1.
  • Ave Maria: Gebet, op. 39, Kristiania: Oluf By’s Musikforlag, 1909.
  • Ingrid Sletten af Sillegjord, tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristiania: 1913.
  • 2 poems espagnoles, 1. Le clavecin, 2. Les jardins de Atahualpa, tekst: Leopold de Dias, Kristiania: Norsk Musikforlag, 1915.
  • Julestjernen, tekst: Johannes Jørgensen, Kristiania: Ukens Revy, 1917.
  • Barcarole, tekst: Magnus Brostrup Landstad, Kristiania: Norsk Musikforlag, 1918.
  • O for the touch, tekst: Alfred Tennyson, Oversatt av Magnus Brostrup Landstad, Kristiania: Norsk Musikforlag, 1918.
  • 2 Sanger, 1. Tårer, tekst: K. Gundelach, 2. Hjem, tekst: O. Offerdahl, Kristiania: Norsk Musikforlag, 1924.
  • Morgensang (Vuggesang). Fra norrønt mål. Island, 14. – 15. århundre, tekst: Sigrid Undset, Oslo: Tidens tegn 1926, nummer 175, side 11.
  • Evighetstanker, op. 53, tekst: Maria Knudtzon, Oslo: Norsk Musikforlag.
  • Musikanterviser, tekst: Vilhelm Krag, Kjøbenhavn: Wilhelm Hansen.

Klaver

  • 2 Legender, op. 1, Kristiania: Warmuth, 1889.
  • Mignonette-vals, Kristiania: Warmuth, 1887.
  • Drømmebilleder, 1. Vision, 2. Baadnsang, 3. Trolddans, 4. Valse fantastique, 5. Juninatt, 6. Morgen paa Fjorden, 7. Klostersang, Kristiania: Warmuth, 1892.
  • Rendevous vals, Kristiania: Warmuth, 1892.
  • Taterdans, Kristiania: Warmuth, 1892.
  • Høststemning, op. 50, Oslo: Norsk Musikforlag.
  • 3 Norske Legender, London: 1892.
  • Andante funèbre til Minde om Edvard Grieg, op. 37, Kristiania: Oluf By’s Musikforlag, 1907.
  • Chat noir. Two-step. Kristiania: Norsk Musikforlag, 1914.
  • Heil deg, Herrens sanne lekam. „Urd“, 26. September 1936.
  • Takk, tilegnet Otto Winter-Hjelm, manuskript, Nasjonalbiblioteket

Fiolin og klaver

  • Romance op. 41, Kristiania: Norsk Musikforlag, 1924.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dahm, C. (1987). Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum.
  • Egge, Klaus (1942). Norsk komponistforening gjennom 25 år. Oslo: Norsk komponistforening.
  • Lindhjem, Anna & Larsen, Per Thorvald (2011). Kvinnelige komponister i Skandinavien (2. utg). Gressvik: Faglitterært forlag.
  • Mittner, Lilli (2016). Möglichkeitsräume: Studien zum kulturellen Handeln komponierender Frauen des 19. Jahrhunderts in Norwegen. Hannover: Wehrhahn Verlag.
  • Paulsen, A. (1980). Kvinnelige norske komponister. En bio-bibliografisk oversikt. Oslo: Statens bibliotekhøgskole.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg