Sverige er utvilsomt Nordens førende idrettsnasjon med gode resultater innen de fleste av verdens største idretter, både i lagidretter som ishockey og fotball, men også i store individuelle idretter som friidrett, svømming, tennis, bordtennis, golf, skiidrett.

I de første tiårene av 1900-tallet var Sverige også blant verdens ledende idrettsnasjoner og en av de største medaljesankerne i de olympiske leker. Innen vinteridrett kniver Sverige med Norge, Russland og Tyskland om å være førende nasjon.

I fotball arrangerte Sverige VM-sluttspillet i 1958, da de kom til finalen, men tapte stort for Brasil (2–5). Svenskene arrangerte også EM-sluttspillet i 1992, hvor Danmark vant. I alt har Sverige nådd VM-sluttspillet 11 ganger (1934, 1938, 1950, 1958, 1970, 1974, 1978, 1990, 1994, 2002, 2006), og foruten VM-sølv i 1958 tok de VM-bronse i 1950 og 1994 og nådde semifinalen i 1938. Sverige vant den olympiske fotballturneringen i 1948 og tok OL-bronse i 1924 og 1952. I kvinnefotball ble Sverige europamestere i 1984 og tapte VM-finalen mot USA i 2003. Flere svenske spillere har gjort seg bemerket internasjonalt, og på klubbnivå vant IFK Göteborg europacupen (UEFA-cupen) i 1982 og 1987, mens Malmö FF var tapende finalist i europacupen for seriemestere i 1979. Landets hovedbaner er Råsunda stadion ved Stockholm og Nya Ullevi i Göteborg. På sistnevnte stadion er også VM og EM i friidrett arrangert (henholdsvis i 1995 og 2006), samt flere internasjonale skøytemesterskap. En stor innendørsarena er Globen i Stockholm.

Andre populære svenske lagspill er ishockey, bandy og håndball. I ishockey har Sverige tilhørt verdenseliten fra 1920-årene og har vunnet VM åtte ganger. De vant dessuten OL-turneringene i Lillehammer 1994 og i Torino 2006. Kjente svenske klubblag er blant andre Djurgården, Brynäs og Färjestad. I de mindre utbredte lagspillene bandy og håndball har Sverige også meget gode internasjonale resultater. I bandy har de har vunnet VM ni ganger fra 1981, og spillet er – i motsetning til i Norge – både populært og tiltrekker seg et stort publikum. Innendørs håndball (7-mannslag) utviklet seg opprinnelig særlig i Sverige, og den første landskampen ble spilt mellom Sverige og Danmark i 1935. Senere har Sverige vunnet fire VM innendørs for herrer (1954, 1958, 1990, 1999), samt fire EM. De vant også VM utendørs (11-mannslag) i 1948.

Sverige har alltid vært en stor friidrettsnasjon, i første halvdel av 1900-tallet med bl.a. spydkasteren Eric Lemming (4 OL-gull 1906–12) og i 1920-årene langdistanseløperen Edvin Wide, en sterk konkurrent til finnene. Under den annen verdenskrig dominerte Gunder Hägg og Arne Andersson mellomdistanseløpingen og satte flere verdensrekorder. Under EM på Bislett i 1946 tok svenske utøvere hele ni gullmedaljer. Senere vant bl.a. hinderløperen Anders Gärderud OL-gull i 1976, og den kontroversielle og frittalende diskoskasteren Ricky Bruch gjorde seg også bemerket i 1970-årene. Høydehopperen Patrik Sjöberg vant VM-gull og satte verdensrekord i 1987. Etter en nedtur i 1990-årene kom svensk friidrett sterkt tilbake etter århundreskiftet med utøvere som Kajsa Bergqvist og Stefan Holm (høyde), Carolina Klüft (sjukamp) og Christian Olsson (tresteg), alle verdensmestere og de tre siste også olympiske mestere. I orientering har Sverige også mange verdensmestere.

I racketspill har svenske utøvere hevdet seg godt. Innen tennis nådde Sverige verdenstoppen gjennom Björn Borgs triumfer i perioden 1974–81, da han vant Wimbledon-turneringen fem ganger på rad og det franske mesterskapet seks ganger. Han ble senere kåret til århundrets beste svenske idrettsutøver. Med ham på laget vant Sverige Davis Cup i 1975, en prestasjon de gjentok i 1984, 1985, 1987, 1994, 1997 og 1998. De store stjernene etter Borg har vært Mats Wilander og Stefan Edberg, som til sammen vant 13 grand slam-turneringer i single. Sverige er en av Europas fremste bordtennisnasjoner, og Jan-Ove Waldner er blitt olympisk mester og har vunnet to VM-gull. Også i badminton holder svenske spillere et godt nivå.

En av Sveriges mest kjente utøvere i utlandet er bokseren Ingemar Johansson, populært kalt «Ingo». Han ble i 1959 sensasjonelt profesjonell verdensmester i tungvekt ved å slå amerikaneren Floyd Patterson. For dette ble han kåret til årets fremste idrettsmann av idrettsbladet Sports Illustrated og nyhetsbyrået Associated Press. Han tapte returkampen året etter. Også i bryting har svensker hevdet seg godt, blant andre Ivar Johansson i 1930-årene og Frank Andersson rundt 1980.

På vannet vant padleren Gert Fredriksson 6 OL-gull og 7 VM-gull i perioden 1948–60. Svenske svømmere har hevdet seg i verdenstoppen fra først på 1900-tallet. Olympiske mestere er blant andre Arne Borg (1928), Gunnar Larsson (to gull i 1972), Lars Frölander (2000), samt stuperen Ulrika Knape (1972). Den fremste kvinnelige svømmeren har vært Therese Alshammar.

Sveriges best kjente syklist er Gösta Pettersson, som vant Italia rundt i 1971 etter tredjeplass i Frankrike rundt året før. Han og hans brødre Sture, Erik og Tomas dannet den berømte lagtempo-kvartetten Fåglumbrødrene, som vant tre VM-gull. Marianne Berglund og Susanne Ljungskog er blitt verdensmestere på landevei.

I golf har Sverige mange gode herrespillere, men det er særlig damespillerne som tilhører verdenstoppen. Annika Sörenstam har vært verdens fremste damespiller med åtte sammenlagtseirer i den amerikanske LPGA Tour fra 1995.

I motorsport har svenskene gjort det bra på motorsykkel, særlig i speedway med flere verdensmestere, bl.a. Ove Fundin og Tony Rickardsson, men også i motocross. Med bil har de hatt størst suksess i rally og rallycross. Formel 1-føreren Ronnie Peterson ble både nr. 2 og nr. 3 i VM før han omkom under et løp på Monza-banen i Italia i 1978.

Sommer-OL ble arrangert i Stockholm i 1912. Tross iherdige forsøk har Sverige aldri blitt tildelt vinter-OL. Johannes Sigfrid Edström var 1946–52 president i Den internasjonale olympiske komité (IOC) og 1912–46 president i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Lennart Johansson var president i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) 1990-2007.

Innen skiidrett har svenskene i flere perioder vært den ledende langrennsnasjonen. Favorittdistansen er 50 km, hvor Sixten Jernberg rundt 1960 vant fire seirer i OL og VM. I 1980-årene og frem til 1993 vant Sverige sju av ti OL/VM-renn på denne distansen gjennom Gunde Svan, Thomas Wassberg og Torgny Mogren. Svan vant i alt sju individuelle OL/VM-gull, Wassberg fire. Sporadisk har også svenske hoppere og kombinertløpere hevdet seg. F.eks. ble Sven Selånger i 1939 første utlending som vant hopprennet i Holmenkollen, og Jan Boklöv innførte i slutten av 1980-årene V-stilen i hopp, som han i 1989 vant verdenscupen sammenlagt med. Vasaloppet fra 1922 er 90 km langt og verdens største turrenn på ski, mens Svenska Skidspelen i Falun tilsvarer Holmenkollrennene i Norge. VM i nordiske grener ble arrangert i Falun i 1954, 1974 og 1993.

Alpinisten Ingemar Stenmark satte en nesten uslåelig rekord med 86 verdenscupseirer i slalåm og storslalåm. Han vant også to OL-gull, tre VM-gull og verdenscupen sammenlagt tre ganger. Pernilla Wiberg og Anja Pärson har til sammen vunnet 14 alpine OL/VM-gull. Åre i Jämtland er Sveriges fremste alpinsted.

I skiskyting vant Adolf Wiklund det første VM (1958) og Klas Lestander det første OL (1960). Senere har Magdalena Forsberg vært den store svenske utøveren med seks individuelle VM-gull og seier i verdenscupen sammenlagt seks ganger på rad.

Svenske skøyteløpere har i perioder gjort seg godt gjeldende på langdistansene, blant andre Sigge Ericsson i 1950-årene, Jonny Nilsson i 1960-årene og Tomas Gustafson i 1980-årene. Göran Claeson vant EM og VM allround i 1970-årene. Til 1930 dominerte svenske herreløpere kunstløp med løpere som Ulrich Salchow og Gillis Grafström.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.