Gaétan Soucy var en fransk-kanadisk forfatter. 

Gaétan Soucy hadde en oppvekst i Montreals arbeiderstrøk som han selv beskriver som harmonisk. Han studerte fysikk og senere filosofihistorie og ble deretter lektor i filosofi ved en videregående skole i Québec. Denne stillingen beholdt han livet gjennom, men han hadde også flere lengre opphold i Japan.

Soucy var opptatt av franske eksistensialistiske filosofer som Jean-Paul Sartre og Albert Camus, men sin masteroppgave skrev han om den tyske tenkeren Immanuel Kant. I flere av romanene finnes det henvisninger til kjente filosofer, ikke minst til rasjonalistene fra det syttende og attende århundre og deres store tankebygninger.

Soucys forfatterskap er ganske lite. Han fullførte fire romaner, en fortelling og to teaterstykker; et av disse ble skrevet på tysk for et teater i Berlin. I tillegg kommer en ufullført fortelling som han arbeidet på ved sin død. I sitt forfatterskap forener Soucy realisme og fantasi. Bøkene hans er fylt av gåter som leseren gjerne vil finne svar på, men hvis det overhodet finnes løsninger på gåtene, blir disse bare så vidt antydet mot slutten av historiene. De er preget av uhygge og av groteske detaljer, men kan også ha en stemning som minner om poetiske eventyr. Spørsmål om skyld og soning står sentralt i flere av bøkene, og det virker som personene er på søken etter en form for tilgivelse for en synd de har begått og som de selv ikke vet hva er. Men Soucys verden er uten Gud, og derfor finnes det heller ingen kraft som kan gi personene tilgivelsen de søker

Soucy debuterte i 1994 med romanen L'immaculée conception («Den ubesmittede unnfangelsen»). Den tar utgangspunkt i en katastrofal brann i Montreals arbeiderstrøk på 1920-tallet som krevde syttifem liv. I 1997 fulgte L'acquittement («Frifinnelsen» ), men Soucys  internasjonale litterære gjennombrudd skjedde med La petite fille qui aimait trop les allumettes (1998, norsk oversettelse: Den lille piken som elsket fyrstikker, 2008). Denne boken er nå oversatt til over 20 språk. Her skildres et søskenpar i tiden umiddelbart etter at faren deres, som hadde tyrannisert og misbrukt dem, er død.  Soucy setter ungdommens uskyld opp mot verdens ondskap, men han viser også hvor ensomme og hjelpeløse unge mennesker kan være.

Ungdommens uskyld og ensomhet er også noen av motivene i Soucys roman Music-hall fra 2002, en bok han selv betraktet som sitt hovedverk. Denne boken, som foregår i New York, var den første romanen forfatteren begynte på, men den ble også den siste han fullførte. Etter dette utgav han en fabel med tema fra et sinnssykeasyl: L'angoisse du héron (2005, «Hegrens angst»). Soucys  to skuespill viser blant annet innflytelse fra Samuel Beckett.  Da han døde, arbeidet han på en fortelling i brevform der utgangspunktet var en professors kjærlighet til en kvinnelig student.

Selv om Soucys verk er lite omfattende, regnes han blant de aller viktigste fransk-kanadiske forfatterne fra tiden rundt tusenårsskiftet. Dette skyldes både temaene han kretset om, og formen, som forener klarhet med en språklig rikdom enkelte betegner som «barokk». Hans engasjement i litteraturen kommer til uttrykk i et sitat som er blitt meget kjent: «Jeg  er en dåre som tror på at det å skape et litterært verk skal frelse ham».

Soucy fikk flere litterære utmerkelser i Canada og i den fransktalende verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.