Rødven stavkirke. Av . Begrenset gjenbruk

Rødven stavkirke

Godt skjult av liggende panel har skipet rester av en sørportal som er et særsyn blant middelalderens kirkeportaler i Norge. Søylene er flettede stengler som ender i kapiteler skåret som bladfolder

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

Kirkerommet er lavloftet og avlangt, men både lysere og kortere enn i Kvernes stavkirke.

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

Artikkelstart

Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.

Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.

Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.

Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.

Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilder. Det er et åpent spørsmål om de kan være en del av den opprinnelige konstruksjonen.

Rødven stavkirke sett fra sørvest med den nye kirken fra 1907 i bakgrunnen

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

Stavkonstruksjon

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.
Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

Skipet har fire hjørnestaver og ett par smalere mellomstaver omtrent midt på langveggene, og måler ca. 9 meter x 6,4 meter. Mens stavene i skipet og i koråpningen har sylindrisk tverrsnitt, er stavene i det nyere koret firkantete. Det tidligere koret hadde en bredde på om lag 3,5 meter, mens dagens kor har samme bredde som skipet og er ca. 4,5 meter langt.

Svillene er tappet inn i stavene som står på steinheller. Plankene står på vanlig måte i not i svillene og i stavlegjene, men har varierende utforming.

Himlingsbjelkene er festet mellom øvre og nedre stavlegje, men de korresponderer ikke med mellomstavene og heller ikke med takkonstruksjonen. Bjelkene har de samme profilene som i andre deler av kirken og hører trolig med til middelalderens stavkirke. Himlingsbordene er ikke opprinnelige, og det er et åpent spørsmål om kirkerommet tidligere var åpent mellom himlingsbjelkene. Takverket er sannsynligvis fra 1600-tallet og består av sperrer og saksesperrer som er festet til langveggenes stavlegjer. I gavlfeltene er de forsterket med hanebjelker. Over himlingen ligger en langsgående styrebjelke som er festet inn mellom tverrveggenes stavlegjer, på samme måte som i Kvernes. Bjelken har sannsynligvis vært underlag for innvendige skråstivere som har støttet gavlene.

Spor i ytterveggene kan tyde på at kirken hadde svalgang før den ble bordkledd. Skipet har én spissbuet lysåpning mellom to veggplanker, men det er ingen spor etter runde glugger høyt i veggene, slik det er kjent fra andre stavkirker. Hvilke andre lysåpninger kirken hadde i sin eldste tid, er ukjent.

Plan og snitt
Av /via Arfo forlag.

Portaler

Også nordveggen skjuler rester av en portal. Den er langt enklere enn sørportalen og trolig fra en senere fase av kirkens bygningshistorie

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

I skipet finnes det rester av to portaler, én i sørveggen og én i nordveggen. Begge er stengt og kledd inn bak ytterpanelet. Nordportalen er skåret i flatt relieff. Den er en pilasterportal med enkle søyler og ansats til en rundbuet arkivolt. Selve arkivoltplanken mangler. Et enkelt, flatt profil markerer konturene. Basen er rektangulær med høy avfaset avslutning og en ring som markerer overgangen til søyleskaftet. Kapitelet har en liknende utforming, men med omvendt rekkefølge. Sørportalen er derimot en enslig svale blant de kjente stavkirkeportalene. Søylene er skåret som flettete stengler. I kapitelhøyde avsluttes de som foldet bladverk, skåret i dypt, tredimensjonalt relieff. Bladformene gjentas nederst på arkivolten. Skurden er flatere her, men like presis og sikker i linjeføringen. Arkivoltens midtstykke mangler. Vi kjenner ikke utformingen, men muligens kan den ha hatt en trepassbue. Buen ser ut til å ha vært noe større enn en halvsirkel. Portalen er blendet av med et dør- blad som kan være opprinnelig. Dørbladet er høyere enn portalen, men plankene er skåret av i nedkant mot veggsvillene, og plasseringen er neppe opprinnelig.

Det har vært ulike oppfatninger om dateringen av sørportalen. Håkon Christie og Roar Hauglid mener den har sine plantemotiver fra den gotiske skulpturen i Trondheim på 1200-tallet, et syn som er lite underbygd. Martin Blindheim, og senest Erla Hohler, begrunner sitt syn mer overbevisende. De ser portalen i sammenheng med den engelske Winchester-skolen fra slutten av 1000-tallet, formidlet via steinskulpturen i Trondheim i første halvdel av 1100-tallet.

Kirken i dag

Skipet mot nordvest. I Rødven er det bare bleke rester tilbake av fargeprakten fra 1600-tallet. Interiøret er nærmest trehvitt

Rødven stavkirke
Av /Arfo forlag.

Rødven har som de andre stavkirkene gjennomgått endringer siden kirken kom under tak første gang. Og i likhet med mange av dem er Rødven sterkt preget av 1600- og 1700-tallets tilføyelser og kirkemøter. Utvendig er stavkonstruksjonen helt skjult bak kledningen fra nyere tid. På 1600-tallet ble det opprinnelige, smalere koret erstattet av det nåværende, som også er bygd i stavverk. Våpenhuset, sakristiet og takrytteren er senere tilføyelser. Taket er også nyere – i 1647 beskrives det som «helt forraadnet» og i 1689 skal det ha blåst på fjorden. Takpannene er fra etter 1781, da omtales taket som «tekket med Bord uden Tag-Steen».

Kirkerommet er lavloftet med galleri i vest over inngangen. Takbjelker på tvers bærer himling- en i koret og skipet. Det er et lyst, for ikke å si bleket interiør – i skipet slipper lyset inn fra vinduer på begge langveggene. De innelukkete kirkebenkene bærer årstall og Kristian 4s og Kristian 5s monogrammer. En del av de trehvite fyllingsdørene i benkene har utskårne speil med renessansemotiver. 1600-tallsdekoren i himling- en og på veggene har falmet så bare konturene av blomster og ranker er tilbake. Det gir et slitt, men stemningsfullt inntrykk av elde. Koret i øst er skilt fra skipet med en brystning som bærer slanke, dreide spiler. På sørsiden står prekestolen med sine fargesatte snekkerarbeider fra 1712. På nordsiden henger et triumfkrusifiks med den korsfestete i legemsstørrelse, ett av de fremste tidliggotiske eksemplarene i landet. Blindheim mener det stilistisk kan knyttes til krusifikset i Røldal stavkirke og madonnaen fra Hedalen stavkirke. Han daterer krusifikset til 1250–1275.

Åpningen til koret går mellom to kraftige staver med tydelig not etter plankene til det eldste smalere koret. Koret er dunklere enn skipet, og dekorasjonene i himlingen og på veggene er langt bedre bevart. Den røde alterduken har gullbroderier med årstallet 1715, mens den toetasjes altertavlen i sterkt forenklet barokk er fra samme år som prekestolen, 1712. Som det fremste av inventaret lyser alteret og prekestolen opp som en motvekt til de sparsomt bevarte fargene i interiøret. De mange små detaljene i snekkerarbeidene, dimensjonene og den lave himling- en gir kirkerommet en særpreget, nesten intim atmosfære, svært ulik stavkirkene med åpen takstol, for ikke å si de store midtromskirkene. Uten de stående veggplankene og stavene kunne en tro at Rødven hørte med blant landets trekirker fra hundreårsperioden etter reformasjonen i 1537.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Leif: Kirker i Norge, b. 4: Middelalder i tre : stavkirker, 2005, isbn 82-91399-16-6, Finn boken
  • Anker, P. : Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 171-74. 1997.
  • Blindheim, Martin: Norwegian Romanesque Sculpture, London 1965
  • Hohler, Erla B.: Norwegian Stave Church Sculpture 1 og 2, 1999.
  • Rødven stavkirke, Håkon Christie, Jubileumsutgaven Årbok 1969, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg