Kvernes stavkirke. Av . Begrenset gjenbruk

Kvernes stavkirke

Kvernes stavkirke Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Interiøret er i all hovedsak fra 1600-årene med brokadeaktig veggdekor og sirlig snekrete kirkebenker

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Artikkelstart

Kvernes stavkirke er en stavkirke i Averøy kommune på Nordmøre, ikke langt sør for Kristiansund. Av den opprinnelige kirken er skipet bevart. Stavkirken er av Møre-typen, som er kjennetegnet av mellomstaver i langveggene og utvendige skråstøtter.

Neset som har gitt kirkestedet navn, stikker ut på østsiden av Averøya. Stavkirken ligger åpent i flatt lende på platået ovenfor fjorden. Lang og smal med rødmalt vestlandspanel, støttet opp med skorder på tre sider, minner kirken ved første blikk om en tilårskommen driftsbygning. Inntrykket korrigeres av takrytteren med løkkuppel og de smårutete blyglassvinduene i sør- og østveggene.

Den lange, rektangulære bygningskroppen rommer skip og kor i lik bredde. Noen mindre, lavere utbygg bryter opp den stramme, enstonige formen. I vest er det et lite dåpshus, mot sør to våpenhus, det ene med inngang til skipet, det andre med inngang til koret. På nordsiden er det bygd til sakristi.

Kvernes stavkirke ligger langstrakt i skyggen av store trekroner med godt utsyn over fjorden

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Møre-stavkirkene

Kvernes har som Grip og Rødven en stavkonstruksjon med særegne løsninger sammenliknet med andre stavkirker. Disse tre kirkene blir gjerne omtalt som en egen gruppe stavkirker, møretypen.

De kjennetegnes av ett eller flere par mellomstaver i langveggene, som også kan være avstivet med bjelker eller beter mellom langveggenes stavlegjer. Disse kirkene har ikke knær eller andre vinklete forsterkninger av hjørner og bygningsledd. Det gjør konstruksjonen mindre stabil for sidetrykk, eller mer lealaus om en vil.

Konstruksjonsmåten har likheter med grindbygget, stavpar som er bundet sammen med beter oventil og avstivet med skråbånd i hjørnene. Byggemåten med grinder har vært mye brukt i uthus på Vestlandet og kan følges tilbake til begynnelsen av historisk tid i Norge.

Stavkonstruksjonen og kirkebygget

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Skipet mot vest med kirkeskipet

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Det er lite ved bygningens utseende som minner om en stavkirke. Staver og planker er pakket inn bak nyere bordkledning, men er godt synlige inne i det lange, lavloftete kirkerommet. Bare skipet tilhører den opprinnelige kirken. Stavene rir over de høye, trapesformete svillene. I tillegg til hjørnestavene har Kvernes tre par mellomstaver i skipets langvegger. Plankene har varierende utforming, og en del har også høvelprofil på én side. De er felt i hverandre med not og fjær og tappet inn i not i sviller og stavlegjer på vanlig måte.

Stavlegjene består som vanlig av to deler og danner konstruksjonens øvre ramme. I tillegg til langveggenes og kortveggenes stavlegjer har skipet en stavlegje på tvers av rommet mellom de midterste mellomstavene. Skipet har i tillegg mindre dimensjonerte takbjelker som ikke korresponderer med mellomstavene. Bjelkene er festet i stavlegjene og har samme type profil. Det er et åpent spørsmål om kirken opprinnelig hadde himling over takbjelkene, slik den har i dag.

Takverket har sperrebind med sperrer, bindebjelke, undersperrer og hanebjelke. Stavlegjene bærer ikke spor etter tidligere sperrer. Kvernes har en langsgående styrebjelke i midten over takbjelkene. Den tar opp skråstivere på gavlene. Under dagens takstein er det bevart tidligere tekking med vannrette bord, supanel, som har vært tjæret og tettet med drev.

I dag har skipet inngang bare fra sør. Døråpningen, som ser ut til å være opprinnelig, er skåret ut i veggplankene uten noen form for utsmykning. Ingen middelalderske lysåpninger er bevart, og vi vet ikke hvordan de kan ha vært utformet.

Skipet sett mot koret i øst (nederst til venstre) og mot dåpshuset i vest (nederst til høyre). Inventaret og den malte dekoren skiller ikke mye i tid fra Urnes’. Det langstrakte, lavloftede kirkerommet er like fullt grunnleggende annerledes enn i midtromskirkene

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Skurd og dekor

Kirken er uten bevart eller kjent middelalderdekor, så nær som stavene, som har høye, sylindriske baser avsluttet med avfaset profil. Opprinnelig utseende og utforming er svært uviss.

Det finnes ikke spor etter en tidligere svalgang, og det er helt åpent om kirken opprinnelig har hatt takrytter. Hvilken utforming kirkens eventuelle opprinnelige kor kan ha hatt, er også usikkert.

Særpreget ligger først og fremst i de konstruktive kjennetegnene og det lavloftete, langstrakte kirkerommet. I likhet med Grip og Rødven mangler Kvernes bueknær til å forsterke vinkelforbindelsene i stavverket. I dag stabiliseres bygningen med utvendige støtter, skorder. Det er usikkert om skordene er en del av kirkens opprinnelige konstruksjon for å stabilisere bygningen. En rekke forsvunne kirker av tilsvarende type er kjent fra skriftlige kilder, fra Hordaland i sør til Troms i nord. Vi vet foreløpig lite om når byggemåten kom i bruk, og de fleste av disse kirkene er datert «sent». I stavkirkesammenheng betyr det 1200-tallet og utover.

Kirken i dag

Alteret har fyllingspaneler fra 1603 i renessansestil. Altertavlen er datert til1690- årene og har et alterskap fra senmiddelalderen bygget inn i hovedfeltet

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Kirkerommet er helt ut preget av 1600-tallet og er så godt som uten moderniseringer fra det 20. århundre. Det lange, lavloftete kirkerommet er dekorert med akantusmaleri i gult og grått på rødmalte vegger og i himlingen. Innelukkete kirkestoler med fyllingsdører og til dels dekorerte vanger står på begge sider av midtgangen i skipet.

Vinduene sitter høyt på sørveggen og slipper dagslyset ned i rommet, filtrert i gulgrønne toner av gammelt glass. På nordveggen er det tydelige spor etter et langsgående galleri som ble satt opp i 1767 og tatt ned på slutten av 1800-tallet. I øst marker en brystning med dreide spiler skillet mellom skipet og koret. Over koråpningen henger et 1600-tallskrusifiks og Kristian 6s monogram (1730–1746). På sørsiden av korskillet står prekestolen, et snekkerarbeid i barokkstil fra omkring 1600.

Koret har som skipet dekorerte vegger og himling fra 1600-tallet, men er langt dårligere bevart. Over malte draperier vises scener fra Jesu liv, mens himlingen veksler mellom ranker og geometriske figurer, de sistnevnte som en sen refleks av renessansens formspråk. Dekorasjonene i koret ble overmalt på slutten av 1800-tallet og avdekket under restaureringsarbeider i 1970-årene.

Alterbordet har trefyllinger i renessansestil og en innskrift som forteller at det ble skjenket kirken av Matthe Wellemsøn Ribe og Mergretth Lauritzdatter i 1603. Altertavlen er i to etasjer, der hovedfeltet er en del av et senmiddelaldersk helgenskap, med «Anna selv tredje», en framstilling av Maria med barnet og hennes mor, Anna. Arbeidet er nordtysk, trolig fra Lübeck. Selve altertavlen er nyere, fra 1695, i forenklet, men umiskjennelig barokkstil.

Koret ble bygd i 1633, samtidig som dåpsrommet i motsatt ende av kirken. Men mens koret er laftet, er dåpsrommet bygd i stavverk, tydeligvis av gjenbrukte materialer. Ved siden av inngangen står en prestestol, et lite galleri, som ble rekonstruert i 1983.

På nordveggen i skipet henger en minnetavle som forteller om utbedringsarbeidene på kirken i 1633. Maleriet i tavlen framstiller bygging av en kirke med murt førsteetasje og bindingsverk over. Trolig var det på denne tiden kirken fikk liggende panel. Bare østveggen i koret har stående kledning, som i kontrast til resten av kirken er bruntjæret. Takrytteren bærer årstallet 1648, mens 1810 er utstanset i vindfløyen på toppen av løkkuppelen.

Bevaring

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Den gamle og den noe nyere tid på Kvernes. Sveitserstilskirken ble innviet i 1893

Kvernes stavkirke
Av /Arfo forlag.

Kvernes unngikk de store forandringene som så mange andre eldre kirker ble utsatt for utover 1800-tallet. I 1879 ble det sendt en søknad til stiftsdireksjonen om å bygge ny kirke, og etter flere år sto den nye kirken under tak ved siden av den gamle.

Etter at nykirken ble innviet i 1893, gikk stavkirken ut av ordinær bruk. Energisk innsats av prost L. Brinchmann hindret riving. Han organiserte innsamling i Kristiansund blant borgere som kjøpte kirken sammen. Samme år ga de kirken til Fortidsminneforeningen, som har vært eier siden.

De siste hundre årene har kirken bare vært gjenstand for ordinært vedlikehold og mindre restaureringer. I 1990-årene fikk den skorder på nordsiden for første gang på mangfoldige år. Nyttårsorkanen 1. januar 1991 for hardt fram på Mørekysten og blåste kirkeskipet ut av stilling mot nord. Men mens mange bygninger ble knust til pinneved, kunne stavkirken jekkes på plass og stabiliseres.

Kvernes stavkirke sett fra fjorden, akvarell

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg