Reinsklostret

Reinsklostret er en storgård og en klosterruin i Indre Fosen kommune, Trøndelag, ved innsjøen Botnen øst for utløpet av Trondheimsfjorden. Gården har (2020) et samlet areal på 15 600 dekar, hvorav 570 dekar dyrket mark og 2700 dekar produktiv skog.

Hertug Skule Bårdsson arvet gården Rein fra sin farsslekt og opprettet rundt 1230 et nonnekloster på Rein, og hans søster Sigrid ble klosterets første abbedisse. I 1532 ble fru Ingerd Ottesdatter til Austrått av kong Frederik 1 utpekt til forstander på Reinsklostret, som da eide 202 store gårder. Men da erkebiskop Olav satte seg imot avgjørelsen, kunne hun først tiltre klosteret i 1541. Senere var Reinsklostret lensgods til Christian 5 solgte det til kommerseassessor Ebbe Carstensen. Han var gift med Anna Horneman, og gården har siden vært i slekten Hornemans eie. Reinsklostret hadde lenge setegårdsrettigheter. Det meste av jordegodset er nå frasolgt.

Ved utgravning av klosterkirkens grunnmur i 1860-årene ble det funnet mange skjeletter, blant annet et av en meget stor mann, som man mente kunne være hertug Skule, noe som neppe er riktig, da hans gravstein fantes i Nidarosdomen. Thomas Horneman oppførte i 1866 den nåværende hovedbygningen på den gamle klostertomten.

Klosterruinen tilhører Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. På eiendommen ligger også Rissa Bygdemuseum og et meierimuseum. Hagen, som blant annet har asketrær fra senmiddelalderen, og det store parkanlegget ble istandsatt i 1992–1997.