Felix Weingartner var en østerriksk dirigent og komponist, sveitsisk statsborger fra 1931, en av de ledende dirigentene i sin generasjon.

Weingartner vokste opp i Zadar og Graz med østerrikske foreldre. Han studerte i Leipzig og deretter med Franz Liszt i Weimar.

Som 21-åring fikk han med hjelp fra Liszt satt opp sin første opera, Sakuntala, i Weimar i 1884. Han hadde læreår som dirigent i Königsberg (nåværende Kaliningrad) 1884–1885, Danzig (nåværende Gdansk) 1885–1887, Hamburg 1887–1889 og Mannheim 1889–1891.

Weingartner kom til Berlin i 1891 som dirigent ved Hoffoperaen, men konsentrerte seg etter hvert mer om det symfoniske repertoaret. Hans fremførelse av Christian Sindings første symfoni her i 1892 bidro vesentlig til å gjøre Sinding kjent.

Weingartner fikk engasjementer i München, og ble deretter kalt til Wien. Her var han musikksjef ved Hoffoperaen 1907–1910, en stilling han overtok etter Gustav Mahler. Han var tilbake i Hamburg 1912–1914, var Generalmusikdirektor i Darmstadt 1914–1919 og dirigerte ved Wiener Volksoper 1919–1920.

Weingartner var gjestedirigent for Wienerfilharmonien 1908–1927. Han gjestet Oslo-Filharmonien i mai 1923 med Christian Sinding og Ludwig van Beethoven på repertoaret. Han var engasjert som musikksjef i Basel 1927–1934, og dirigerte sin siste konsert i London i 1940.

Weingartner var en grammofonpionér. Han var den første som spilte inn alle Beethovens ni symfonier, og han gjorde også bemerkede innspillinger av musikk av Brahms og Liszt. Innspillingene dokumenterer en klassisistisk anlagt og ganske partiturtro tilnærming som bryter med romantikkens individualisme. 

Weingarter underviste i direksjon ved Franz Liszt-akademiet i Budapest fra 1920. Blant hans elever var Paul Sacher og Josef Krips, og Olav Kielland deltok på hans mesterklasse i Basel. 

Han utga lærebøkene Über das Dirigieren (1895) og Die Symphonie nach Beethoven (1898), og selvbiografien Lebenserinnerungen (3 bind, 1923–1927, engelsk utgave 1937). 

Weingartner komponerte syv symfonier, fem strykekvartetter og flere andre kammerverker, en del mindre stykker for klaver og elleve operaer, foruten korverker og en rekke sanger. 

Weingartners estetikk balanserer mellom senromantikk og modernisme. I senere år har en fornyet interesse ført til oppførelser og plateinnspillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.