Paul Sacher, sveitsisk dirigent og mesen, grunnla og ledet ensemblene Basler Kammerorchester og Collegium Musicum Zürich og stiftelsene Schola Cantorum Basiliensis og Paul Sacher Stiftung. Sacher gjorde en stor innsats for samtidsmusikken i det 20. århundre ved å bestille nye verker av ledende komponister. 

Sacher var født og oppvokst i Basel, og var hele sitt liv knyttet til hjembyen. Fra 1926 studerte han direksjon med Felix Weingartner på Konservatoriet i Basel og musikkvitenskap med Karl Nef og Jacques Handschin på universitetet. 

I 1926 grunnla han Basler Kammerorchester med det formål å fremføre barokkmusikk og ny musikk. Den første konserten 21. januar 1927 hadde et nytt verk av Rudolf Moser på programmet foruten Händel, Bach og Mozart. I 1928 grunnla Sacher i tillegg Basler Kammerchor. Disse to institusjonene eksisterte frem til 1987, hele tiden under Sachers ledelse. 

I 1930-årene innledet Sacher en internasjonal karriere som dirigent, og vant stor anerkjennelse for sine tolkninger av musikk fra før romantikken og av samtidsmusikk. Han dirigerte i London første gang i 1938 og i New York første gang i 1955. I 1941 etablerte Sacher ensemblet Collegium Musicum Zürich, som han ledet i oppførelser av ny musikk og som han gjestet med ved blant annet Lucerne Festival. Dette ensemblet eksisterte frem til 1992.

Sachers klare, konsise og gjennomlyste stil som dirigent kan høres i flere betydelige plateinnspillinger, blant annet med musikk av BachHaydn og Mozart foruten samtidskomponister. 

Sacher møtte den ungarske komponisten Béla Bartók i 1929, og samme år ble han leder av den lokale komitéen innenfor International Society of Contemporary Music (ISCM). I 1933 etablerte han stiftelsen Schola Cantorum Basliensis, med formål å drive forskning og utbre kunnskap om tidlig musikk. 

I 1934 giftet Sacher seg med Maja Hoffman-Stehlin. Hun var enke etter Emanuel Hoffmann, sønn av farmasigründeren Fritz Hoffmann-La Roche, og hadde dermed arvet Europas største formue og store forretningsinteresser (se Roche Holding AG). Dette gjorde Sacher i stand til å bestille musikk av tidens ledende komponister. Han skal ha finansiert over 200 musikkverker (se utvalg nedenfor).

I 1960 etablerte han en mesterklasse ved musikkakademiet i Basel, og engasjerte Pierre Boulez til å undervise her. Sacher ble en støttespiller for forskningsinstituttet for ny musikk, Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique (IRCAM), som Boulez bygget opp i Paris fra 1970 og fremover. 

I 1973 grunnla Sacher arkivstiftelsen Paul Sacher Stiftung i Basel for innsamling av dokumentasjon om nyere musikk. Denne stiftelsen ble snart et helt sentralt arkiv for det 20. århundres musikkarv, med store samlinger etter komponister som Igor Stravinskij, Anton Webern, György Ligeti, Bruno Maderna og Pierre Boulez

komponist verk uroppført
Igor Stravinskij Concerto in D for strykeorkester 1927, Basel
Béla Bartók Musikk for strykere, perkusjon og celesta 1937, Basel
Ernst Krenek Symfonisk stykke for strykeorkester 1940, Basel 
Béla Bartók Divertimento for strykere 1940, Basel
Bohuslav Martinů Dobbeltkonsert for to strykeorkestre 1940, Basel
Arthur Honegger Symfoni nr. 2 1942, Zürich
Alfredo Casella Konsert for klaver, pauker, slagverk og strykere  1945, Basel
Frank Martin Petite Symphonie Concertante 1946, Zürich
Richard Strauss Metamorfoser for 23 strykere 1946, Zürich
Arthur Honegger Symfoni nr. 4 «Deliciae Basiliensis» 1947, Basel
Boris Blacher Dialog for fløyte, fiolin, klaver og strykere 1951, Zürich
Paul Hindemith Sinfonie «Die Harmonie der Welt» 1952, Basel
Michael Tippett Divertimento over «Schillinger’s Round» for kammerorkester 1954, Zürich
Ernst Krenek Kette, Kreis und Spiegel for orkester 1958, Basel
Hans Werner Henze Sonata per archi 1958, Zürich
Benjamin Britten Cantata academica 1960, Basel
Igor Stravinskij A Sermon, a Narrative and a Prayer 1962, Basel
Frank Martin Konsert for cello og orkester 1967, Basel
Toru Takemitsu Eucalypts for fløyte, obo, harpe og strykere 1970, Tokyo
Heinz Holliger Atembogen for orkester 1975, Basel
Sven-Erik Bäck Serenade «Sumerki» for strykeorkester 1977, Luzern
Luciano Berio Ritorno degli Snovidenia for cello og orkester 1977, Basel
Sven-Erik Bäck Signos for slagverkensemble 1980, Basel
Witold Lutosławski Dobbeltkonsert for obo, harpe og orkester 1980, Luzern
Witold Lutosławski Chain 2 for fiolin og orkester 1986, Zürich
Cristóbal Halffter Dobbeltkonsert for fiolin, bratsj og orkester 1986, Basel
Harrison Birtwistle Endless Parade for trompet, vibrafon og strykere 1987, Zürich
Elliott Carter Konsert for obo og orkester 1988, Zürich
Henri Dutilleux Mystère de l’instant for strykere, cimbalom og slagverk 1989, Zürich
Wolfgang Rihm Gesungene Zeit for fiolin og orkester 1992, Zürich
Hans Werner Henze Symfoni nr. 10 2002, Luzern

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.