Paul Sacher

Sacher var født og oppvokst i Basel, og var hele sitt liv knyttet til hjembyen. Fra 1926 studerte han direksjon med Felix Weingartner på Konservatoriet i Basel og musikkvitenskap med Karl Nef og Jacques Handschin på universitetet.

I 1926 grunnla han Basler Kammerorchester med det formål å fremføre barokkmusikk og ny musikk. Den første konserten 21. januar 1927 hadde et nytt verk av Rudolf Moser på programmet foruten Händel, Bach og Mozart. I 1928 grunnla Sacher i tillegg Basler Kammerchor. Disse to institusjonene eksisterte frem til 1987, hele tiden under Sachers ledelse.

I 1930-årene innledet Sacher en internasjonal karriere som dirigent, og vant stor anerkjennelse for sine tolkninger av musikk fra før romantikken og av samtidsmusikk. Han dirigerte i London første gang i 1938 og i New York første gang i 1955. I 1941 etablerte Sacher ensemblet Collegium Musicum Zürich, som han ledet i oppførelser av ny musikk og som han gjestet med ved blant annet Lucerne Festival. Dette ensemblet eksisterte frem til 1992.

Sachers klare, konsise og gjennomlyste stil som dirigent kan høres i flere betydelige plateinnspillinger, blant annet med musikk av Bach, Haydn og Mozart foruten samtidskomponister.

Sacher møtte den ungarske komponisten Béla Bartók i 1929, og samme år ble han leder av den lokale komitéen innenfor International Society of Contemporary Music (ISCM). I 1933 etablerte han stiftelsen Schola Cantorum Basliensis, med formål å drive forskning og utbre kunnskap om tidlig musikk.

I 1934 giftet Sacher seg med Maja Hoffman-Stehlin. Hun var enke etter Emanuel Hoffmann, sønn av farmasigründeren Fritz Hoffmann-La Roche, og hadde dermed arvet en av Europas største formuer og store forretningsinteresser. Dette gjorde Sacher i stand til å bestille musikk av tidens ledende komponister. Han skal ha finansiert over 200 musikkverker (se utvalg nedenfor).

I 1960 etablerte han en mesterklasse ved musikkakademiet i Basel, og engasjerte Pierre Boulez til å undervise her. Sacher ble en støttespiller for forskningsinstituttet for ny musikk, Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique (IRCAM), som Boulez bygget opp i Paris fra 1970 og fremover.

I 1973 grunnla Sacher arkivstiftelsen Paul Sacher Stiftung i Basel for innsamling av dokumentasjon om nyere musikk. Denne stiftelsen ble snart et helt sentralt arkiv for det 20. århundres musikkarv, med store samlinger etter komponister som Igor Stravinskij, Anton Webern, György Ligeti, Bruno Maderna og Pierre Boulez.

• samtidsmusikk