Schengenområdet

Kart over Schengenområdet. Landene merket i mørkeblått og mørkegrønt er del av samarbeidet. Det inkluderer 22 EU-land, samt Norge, Island, Sveits og Licehtenstein. Land merket med oransje farge; Kroatia, Bulgaria, Romania og Kypros, er kandidater for innlemmelse. De to EU-landene Irland og Storbritannia er ikke medlemmer i Schengen. Monaco, San Marino og Vatikanstaten har åpne grenser med Schengen-land.

Schengenområdet
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Eurosur er EUs grenseovervåkningssystem. Det er et system for utveksling av informasjon mellom medlemslandene i Schengensamarbeidet for kontroll av yttergrensene til EU/Schengen. Eurosur skal styrke samarbeidet mellom nasjonale grenseovervåkningsmyndigheter. EUs grenseovervåkningsorgan Frontex fungerer som en koordineringssentral for Eurosur.

Faktaboks

Også kjent som

European Union Border Surveillance System

Eurosurs juridiske rammeverk ble vedtatt i oktober 2013, og systemet ble operativt i desember samme år for landene, med en sørlig og østlig yttergrense. For de øvrige Schengen-landene ble det operativt ett år etter, i desember 2014.

Tre målsettinger ligger til grunn for opprettelsen av Eurosur:

  1. Bekjempe kriminalitet (som smugling) på tvers av EUs yttergrenser.
  2. Redusere antall uregistrerte og papirløse migranter som krysser grensen.
  3. Redusere antall båtmigranter som omkommer til sjøs (Eurosur Regulation 2013).

Schengensamarbeidet

Eurosur er tett knyttet til Schengensamarbeidet. Artikkel 12 i Schengens grenseregler krever at medlemslandene utfører grenseovervåkning mellom grensekontrollpostene for å hindre at noen forsøker å omgå kontrollen. Målet er å hindre ulovlige grensepasseringer og kriminelle aktiviteter over grensene.

Oppgaven med å overvåke Schengenområdets yttergrenser er av ulik karakter for landene; avhengig av grensenes lengde, geografi og type grensepasseringer (luft-, land- eller sjøgrenser). Eurosur har derfor som formål å bidra til bedre koordinering og samarbeid mellom nasjonale grensekontrollmyndigheter, gjennom et nettverk av nasjonale koordineringssentre (NCC, National Coordination Centres).

Informasjonsutveksling

Eurosur er først og fremst et system for utveksling av informasjon og data innsamlet av de ulike grenseovervåkningsmyndighetene, så nær sanntid som mulig. Innsamlet data kan inneholde informasjon om konkrete hendelser ved yttergrensene, status og posisjonering av grensepatruljer eller små fartøyer, samt mer analytiske rapporter om utviklingen i ruter brukt av migranter eller metoder brukt av menneskesmuglere eller narkotikasmuglere.

Disse dataene blir brukt til å opprette såkalte nasjonale situasjonsbilder, som deretter mates inn i et overordnet europeisk situasjonsbilde. Dette setter Frontex sammen og deler med de nasjonale koordineringssentrene. Informasjon blir også samlet for å opprette et situasjonsbilde av hendelser i områder utenfor EUs yttergrense.

Eurosur har også som mål å gi medlemslandene tilgang til den nyeste overvåkningsteknologien, gjennom å samordne informasjonsinnhentingen. Frontex har særlig argumentert for at det trengs mer sofistikert og spesielt tilpasset overvåkningsteknologi for å se de små farkostene båtmigranter gjerne bruker når de krysser Middelhavet. Utover radarer og satellitter som brukes i stor grad i dag, utforskes muligheten for å bruke ubemannede fly, droner, for slik grenseovervåkning.

Båtflyktninger og søk- og redning

I kjølvannet av et økt antall båtmigranter over Middelhavet siden 2013, som også har ført til et økt antall skipsforlis og drukningsulykker, har EU-kommisjonen fremhevet Eurosur ikke bare som et hjelpemiddel for å hindre ulovlige grensepasseringer, men også et verktøy for å redde flere menneskeliv. Gjennom NCC-nettverket kan for eksempel de nasjonale koordineringssentrene dele informasjon om mulige skip i havsnød. Eurosur har derimot ikke noen direkte kommunikasjon med søk- og redningsmyndigheter, og dette ansvaret forblir underlagt enkeltlandene.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg