Gunnar Staalesen, norsk forfatter, kjent for kriminalromanene om Varg Veum som han har mottatt flere litterære priser for.

Debuterte i 1969 med romanen Uskyldstider, fulgt av Fortellingen om Barbara (1971). Staalesen skrev så en politiroman med de lett karikerte politimennene Dumbo og Maskefjes i hovedrollene og handlingen lagt til Bergen, Rygg i rand, to i spann (1975) som fikk andre pris i en konkurranse og senere ble tildelt Rivertonprisen. De to politimennene dukket også opp i Mannen som hatet julenisser (1976) og Den femte passasjeren (1978).

I mellomtiden dukket privatdetektiven Varg Veum opp i kriminalromanen Bukken til havresekken (1977). Han har de fleste av sine kjennetegn fra den hardkokte amerikanske tradisjonen (Chandler, MacDonald), men er omplantet til et snusket kontor i Bergen der han skal forsøke å leve av å være privatdetektiv - uten å ta skilsmissesaker.

Med Bukken til havresekken (1977) innledes det som er den lengstlevende og mest konsekvente serie kriminalromaner med samme hovedfigur. Bok nummer to i serien, Din, til døden (1979) er et av høydepunktene blant alle Varg Veum-bøkene. Filmen Brun bitter fra 1988 bygger på denne romanen, men har skiftet ut hovedfigur så vel som miljø.

Staalesen har utgitt 17 Veum-romaner. For Falne engler mottok han bokhandlerprisen for 1989 og for Som i et speil ble han for andre gang tildelt Rivertonprisen (2002).

Bitre blomster ble filmatisert 2007, og er den første av en rekke filmatiseringer av hans kriminalromaner. De er også kommet ut i tegneserieformat, og er tilgjengelige i de fleste formater eller medier.

En statue av Varg Veum står utenfor Strand Hotell i Bergen, og privatetterforskeren fikk som den første og eneste oppdiktede person, Rivertonklubbens ærespris på sin 70-årsdag 16. oktober 2012.

1900. Morgenrød (1997), 1950. High Noon (1998) og 1999. Aftensang (2000) er en trilogi fra Bergen på 1900-tallet. Her blir et mord ved inngangen til forrige hundreår oppklart nøyaktig hundre år senere, av Varg Veum. Underveis får vi kjennskap til hele hans bakgrunn. Disse tre populære romanene er blitt dramatisert, med premiere på Den Nationale Scene i 2002.

Staalesen har dessuten skrevet noveller, skuespill, sakprosa og bøker for barn og ungdom. Han har også laget sceneversjoner av Amalie Skrams bøker; blant annet har han dramatisert Hellemyrsfolket for scenen og i 2014 ble hans musikalversjon av verket spilt på Den Nationale Scene. Han var medredaktør av praktverket Amalie Skrams verden(1996).

  • Bukken til havresekken (1977)
  • Din, til døden (1979)
  • Tornerose sov i hundre år (1980)
  • Kvinnen i kjøleskapet (1981)
  • I mørket er alle ulver grå (1983)
  • Svarte får (1988)
  • Falne engler (1989, Bokhandlerprisen)
  • Bitre blomster (1991)
  • Begravde hunder biter ikke (1993)
  • Skriften på veggen (1995)
  • Som i et speil (2002, Rivertonprisen)
  • Ansikt til ansikt (2004)
  • Dødens drabanter (2006)
  • Kalde hjerter (2008)
  • Vi skal arve vinden (2010)
  • Der hvor roser aldri dør (2012)
  • Ingen er så trygg i fare (2014)
  • Storesøster (2016)
  • Knut Gribb tar Bergenstoget  (1986)
  • Bergens mysterier (1995) (sammen med Willy Dahl og Erling Gjelsvik)
  • Mordet på Michelsen, utgitt som miniatyrbok (2005)
  • Den tredje døde, utgitt som miniatyrbok (2009)
  • Uskyldstider – roman (1969)
  • Fortellingen om Barbara – roman (1971) (illustrert av Marianne Heske)
  • Skriften på veggen – roman (1995)
  • 1900. Morgenrød – roman (1997)
  • 1950. High Noon – roman (1998)
  • 1999. Aftensang – roman (2000)
  • Vikingskattens hemmelighet  (1990)
  • Vikingskattens forbannelse (1992)
  • Vikingskattens voktere (1994)
  • Vaskerelvens Rose (1986)
  • Fredag den trettende, eller Poseidons hevn  (1990)
  • Arven (fra sceneversjonen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket)   (1992)
  • Sivert skuteløs (fritt etter Amalie Skrams «To venner») (1994)
  • 1900. Christian Molands hemmelige liv l (2005)
  • Varg Veums Bergen. En annerledes Bergens-guide. – reiseguide i Varg Veums Bergen (1992)
  • Regnbyen. Om solen, regnet, byen og bergenserne – (1991) (sammen med Stig Holmås)
  • Amalie Skrams verden – tekst/bilder (1996) (sammen med Irene Engelstad og Liv Køltzow)
  • Hundreårsboken – sakprosa (2000) (sammen med Jo Gjerstad)
  • Hekseringen – noveller med Varg Veum  (1985)
  • Blues for Amalie Jensen. Tekster fra Bergen – noveller (1995)
  • De døde har det godt – noveller med Varg Veum (1996)
  • Duen fra Bergen – lettlestbok (2003)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.