Stamming, rytmeforstyrrelse i tale der flyten avbrytes av gjentakelser eller forlengelser av lyd, stavelse- eller artikulasjonsstilling, eller av unngåings- og pressatferd. Stammingen er situasjonsspesifikk, og opptrer særlig i situasjoner der personen skal gi viktig informasjon, som når man skal gi en beskjed. Samme person kan ofte snakke uten problemer i situasjoner der det ikke er viktig å formidle informasjon, som når den som stammer snakker til babyer eller til et kjæledyr. Stamming forekommer fire ganger så hyppig hos gutter som hos jenter og begynner vanligvis i 3–5-årsalder. Det er få tilfeller som oppstår etter 11-årsalder. Forstyrrelser i taleflyt, for eksempel i form av gjentakelser av ord og nøling, er svært vanlig i førskolealder, men har ikke nødvendigvis noe med stamming å gjøre. Selv om man ikke vet noe sikkert om årsakene til stamming, mener de fleste forskere at stamming oppstår som følge av en konstitusjonell disposisjon. Stammere er som gruppe ikke mer nevrotiske eller emosjonelt ubalanserte enn andre, men de er mer hemmet i kommunikasjonen med andre mennesker. Det finnes i dag ingen behandlingsmetode som er dokumentert effektiv i å føre til bortfall av stamming. I Norge er «ikke-unngåelsesterapi» den vanligste behandlingsprosedyren. Denne går ut på å få den som stammer til å ha et mer avslappet forhold til sin tale, noe som for mange har en positiv effekt både på hvor uttalt stammingen vil være og hvor hyppig den forekommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.