Pretorianerne utgjorde den keiserlige livgarde i oldtidens Roma. Opprinnelig var pretorianere en liten vaktstyrke (cohors praetoria) for en romersk hærfører i republikkens tid (510–30 fvt.) og fikk sitt navn fra dennes telt (praetorium).

Faktaboks

Uttale
pretoriˈanere
Etymologi
latin praetoriani

Da keiser Augustus vendte tilbake til Roma som enehersker etter borgerkrigene, etablerte han i 27 fvt. pretorianergarden som en permanent styrke med ni kohorter med mellom 500 og 1000 mann hver. Tre av kohortene ble stasjonert i Roma og var keiserens livgarde. I 2 fvt. innsatte Augustus en egen sjef for styrkene, en gardeprefekt (praefectus praetorio). Keiserne var avhengig av deres lojalitet, soldatene fikk dermed gode vilkår og var å regne som en elitestyrke. Senere ble garden utvidet med flere kohorter og menn.

Ettersom keiserhoffet ble det politiske sentrum, hadde pretorianergarden en betydelig makt som tidvis påvirket den politiske utviklingen. Det kunne være egenmektige og politisk aktive gardeprefekter, som Sejanus under Tiberius, eller også seinere prefekter som selv aspirerte til og kuppet keisermakten. Pretorianere kunne også være involvert i attentater og utpeking av keisere, som i tilfellene da Caligula (41 evt.) og Pertinax (193) ble myrdet og Claudius og Didius Julianus innsatt. Da Septimius Severus overtok makten kort etter i 193, avsatte og erstattet han hele pretorianergarden som en følge. Keiser Konstantin oppløste til slutt pretorianergarden i 312.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg