apoteose (religion)

Mot slutten av sitt liv skal Aleksander den store ha forlangt å bli dyrket som en guddom av grekerne. Portrettbyste fra 441 i Ny Carlsberg Glyptotek, København.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Apoteose er opphøyelse av et menneske til guddom. Apoteose forekom først hos egyptere, assyrere og persere, som anså herskerne sine som guder. Senere forekom apoteose også hos i Den greske antikken og i Romerriket. Opphøyelse av et menneske til guddom er også fundamentet for kristendommen.

Faktaboks

Uttale
apoteˈose
Etymologi
av gresk ‘bli gjort til gud’

Grekerne æret fortjente menn etter deres død som heroer eller guder, men her dreide det seg i første rekke om sagnfigurer som Herakles og dioskurene. Først fra Aleksander den stores tid ble herskerne i levende live æret som guder. Denne skikken etterlignet de romerske keiserne, men her fant den helt tydelige apoteoseringen først sted etter keiserens død, selv om det var sterke tendenser til å dyrke allerede den levende keiseren eller iallfall hans genius som gud.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg