Caligula

Anon. begrenset

Gaius Julius Caesar Caligula var en romersk keiser i perioden 37–41, sønn av Germanicus og Agrippina den eldre. Han oppholdt seg som barn i hæren ved Rhinen, hvor soldatene kalte ham Caligula («den lille soldatstøvel»), et navn han beholdt. Senere ble han oppfostret hos grandonkelen Tiberius Capri og utpekt til tronfølger. I begynnelsen av sin regjering tok han avstand fra Tiberius; han hersket forsiktig, lettet skattetrykket og gjeninnførte folkevalg av flere embetsmenn.

Et omslag kom etter en alvorlig sykdom i 38, og kanskje som en følge av den. Han ødslet bort statens rikdommer, førte et tøylesløst liv og ble stadig mer hensynsløs i valg av maktmidler. Skattene ble tyngende, mistenkelige elementer ryddet av veien. Caligula lot seg også dyrke som gud i et forsøk på å innføre det orientalske gudeherredømme i Roma. Han foretok et par resultatløse tog til Germania; en invasjon i Britannia ble det ingenting av, selv om hjemkomsten til Roma ble feiret med ovasjon (ovatio). To sammensvergelser ble forpurret før Caligula falt som offer for en tredje og ble drept i sitt eget palass. Sveton har skrevet hans biografi (i Romerske keisere, norsk utgave fra 1974), med vekt på det bisarre (blant annet fortellingen om at han skulle ha utnevnt sin hest til konsul).

  • Barrett, Anthony A.: Caligula: the corruption of power, 1989, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.