Charlotte Lennox

Som dotter av ein kaptein i den britiske hæren blei Charlotte Ramsay født i Gibraltar og vaks deretter opp i dei amerikanske koloniane (New York). Men som 14-åring var ho tilbake i England og budde sidan mest i London.

Alt som 17–18-åring i 1747 gav ho ut si første bok, diktsamlinga Poems on Several Occasions, og gifta seg same året med Alexander Lennox. Dei fekk to barn som levde opp, og som forsørgar prøvde Charlotte Lennox stadig å tene pengar på skrivinga si, og arbeidde også som skodespelar. Men ho lukkast aldri heilt med den målsettinga og døydde fattig.

I samtida var Lennox eit velkjent namn, og romanane hennar fekk overdådig ros av menn som Samuel Johnson, Samuel Richardson og Henry Fielding. Ho kjende også dei såkalla Blåstrømpene og er med på det kjende maleriet av Richard Samuel som viser ni av dei som klassiske muser. Dei åtte andre er Anna Laetitia Barbauld, Elizabeth Carter, Elizabeth Griffith, Angelica Kauffman, Elizabeth Linley, Catherine Macaulay, Elizabeth Montagu og Hannah More. Dette betyr ikkje at alle desse var like eller hadde liknande livsprosjekt, men biletet viser at dei var alle rekna som viktige tenkjarar eller intellektuelle i samtida.

Ho debuterte som lyrikar med diktsamlinga Poems on Several Occasions alt i 1747. Lennox gav ut sju romanar over ein førtiårsperiode mellom 1751 og 1791, og alle hadde kvinnenamn på tittelbladet. Dette er ein peikepinn på at hovudmålgruppa for romanane var damer.

Lennox lærte seg fleire framandspråk som fransk og italiensk og omsette også verk til engelsk. Ho interesserte seg mellom anna for dei gamle forteljingane bak William Shakespeare sine teaterstykke og gav ut trebindsverket Shakespeare Illustrated (1753–1754). Her hevdar ho at Shakespeare sine kvinner er forminska versjonar av dei mange sterke kvinnene ein finn i kjeldene han brukte. Han gir kvinnefigurane mindre makt og uavhengigheit enn dei hadde opphavleg, meiner ho. Lennox er difor rekna som ein tidleg feministisk litteraturkritikar som våga lese mannlege verk med kvinnelege briller.

I ein kortare periode i 1760 og 1761 var Lennox redaktør og hovudskribent i månadstidsskriftet The Lady's Museum. Om lag 15 år tidlegare hadde romanforfattaren Eliza Haywood gitt ut eit anna kvinnetidsskrift med namn The Female Spectator (1744–1746). Det florerte med tidsskrift på 1700-talet, dei fleste av menn, og nesten alle var aktive berre eitt eller nokre få år. Føremålet var ofte å formidle ei brokete blanding tekstar til underhaldning og opplysing. Og Lennox ønska også å bidra til nytte og danning for kvinnene.

• Storbritannias litteratur

• The Lady's Museum Project

• Carlisle, Susan (2018). Charlotte Lennox: An Independent Mind, University of Toronto Press.
• Plante, Kelly og Karenza Sutton-Bennett (2023). «A Numerous and Powerful Generation of Triflers»: The Social Edition as Counterpublic in Charlotte Lennox's The Lady's Museum (1760-61) and The Lady's Museum Project (2021-). Eighteenth-century fiction, Vol.35(2), 287-301.
• Shurer, Norbert (red) (2012). Charlotte Lennox. Correspondence and Miscellaneous Documents, Rowman & Littlefield.