Maksym Berezovskyj

Det finnes få historisk dokumenterte opplysninger om Berezovskyjs liv. Han vokste trolig opp i Hlukhiv, der det fantes en imperial korskole, og han kan også ha vært tilknyttet Kyivs Mohyla-akademi. I 1758 ble han hentet til St. Petersburg, der han arbeidet som sanger i ulike italienske operaensembler og etter hvert også som komponist. I 1769 ble han sendt til Bologna i Italia for å studere hos Giovanni Battista Martini, som også hadde vært lærer for den unge Wolfgang Amadeus Mozart. Tilbake i St. Petersburg i 1773 ble han del av Hoffteateret og kapellmester for Katarina den stores hoffkapell. Ifølge tidlige biografer fikk han i oppdrag å etablere et musikkakademi i Krementsjuk.

Han døde ung. Biografier på 1800-tallet hevdet at han begikk selvmord som følge av en depresjon. Ifølge senere kilder hadde han mentale helseproblemer, men døde av akutt febersykdom.

Fra tiden i Italia stammer hans sonate for fiolin og cembalo (1772) og operaen Il Demofonte (1773) etter en libretto av Pietro Metastasio (1689–1782). Operaen, hvorav fire arier er bevart i dag, ble uroppført i Livorno i 1774. I Italia skrev han trolig også Symfoni i C-dur, som i flere hundre år ble regnet som tapt, før den ble oppdaget i Vatikanarkivene på begynnelsen av 2000-tallet. Noen forskere mener dette verket ikke er en selvstendig symfoni, men en overtyre til operaen Il Demofonte. Tre sonater for cembalo ble funnet i Kraków i 2001 og ytterlige to symfonier i Paris' nasjonalbibliotek i 2021.

Mest kjent er Berezovskyj for sin religiøse kormusikk, som omfatter en rekke korkonserter. Hans mest kjente konsert for kor, Forkast meg ikke i alderdommens tid (en tonesetting av Salme 71, 9–13), ble utgitt i St. Petersburg i 1842. Først i 2020 ble ytterligere elleve korkonserter utgitt. Berezovskyjs øvrige religiøse verk omfatter blant annet et Fadervår, et Credo og fire nattverdshymner (Frelsens beger, Evig ihukommelse, Han gjør vindene til sine engler, Over hele jorden), alle med tekst på kirkeslavisk.

• Musikk i Ukraina