Erekhtheion. Fasade mot sør og vest. Nærmest forhallen med karyatidene.

Lars Mæhlum. begrenset

Karyatidene

Lars Mæhlum. begrenset

Erekhtheion, (etter kong Erekhthevs), klassisk gresk tempel på Akropolis i Athen, oppført 420–407 fvt. Det er viet Athena Polias, Athens hovedgudinne, og erstatter et gammelt tempel på en terrasse like ved som ble ødelagt av perserinvasjonen i år 480. Templet er oppført i jonisk stil med rik, velformet og elegant ornamentikk, og med en meget eiendommelig plan orientert øst-vest på to nivåer og med tilbygg mot nord og syd. Det gamle trebildet av Athene (kalt xoanon), som etter en tradisjon skulle ha falt ned fra himmelen, ble oppbevart sannsynligvis i den øvre delen i øst, bak en forhall med seks slanke, joniske søyler. I det lavereliggende rommet i vestenden  fantes en hulning i gulvet hvor slangen, som var materialisasjon eller symbol for urkongen Erekhthevs, hadde sitt tilhold. Her sto det også altere for smedguden Hefaistos og heroen Butes. Man kom inn i rommet gjennom en stor forhall vendt mot nord, også den med høye, joniske søyler. Et utspart felt under gulvplatene faller sammen med en åpning i taket og  kan være markering av det stedet der Poseidon satte sin trefork for å frembringe en saltvannskilde da han konkurrerte med Athene om å bli skytsgud for Attika; men det kan også være en markering av et sted der det hadde vært lynnedslag og som derfor skulle ligge under åpen himmel. Athenes bidrag til konkurransen var det første oliventreet, som vokste i en innhegnet friluftshelligdom for Pandrosos, datter av Athens første konge Kekrops, like utenfor vestfronten av templet. Der lå det også et alter for Zevs Herkeios, det vil si han som beskytter hus og gårdsplass. Vestveggen i templet gikk over Kekrops' grav, og den ble markert av karyatidehallen på sydsiden av templet, et lite utbygg der taket ble holdt oppe av seks bærende kvinneskikkelser, karyatider, i stedet for søyler. Hallen ligger på det øvre nivået, men hadde adgang over en trapp fra det lavere rommet i vest.

Historikk

Gjennom tidene har bygningen lidd meget, detaljene i den indre organiseringen er derfor nokså usikre. En ombygging fant sted allerede i oldtiden; en tid var den kristen kirke, og i tyrkertiden skal den ha huset haremet til den tyrkiske festningskommandanten. Både venezianernes bombardement i 1687 og frihetskrigen i 1820-årene brakte ødeleggelser som senere tiders forsiktige utbedring bare delvis har kunnet råde bot på. For å redde karyatidene fra videre ødeleggelser, blant annet som følge av forurensninger, er de nå flyttet til det nye Akropolismuseet og erstattet med kopier; en av dem ble ført til England av lord Elgin i årene etter 1800 og står nå i British Museum. I 1980-årene ble Erekhtheion restaurert og skadet marmor ble skiftet ut med stein av en hardere og gråere marmortype.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.