Faktaboks

Alf Larsen Whist

Alf L. Whist

Født
6. august 1880, Fredrikshald (nå Halden)
Død
16. juli 1962, Oslo
Virke
Forretningsmann og NS-politiker
Familie

Foreldre: Vognmann og vognfabrikant Svend Larsen (1833–1893) og Sofie Mathilde Laumann (1842–1897).

Gift i 1904 med Augusta Kathinka Hals (1882–1958), datter av redaktør Johannes Hals (1833–1891) og Maren Sophie Thorsen (1845–1930).

Alf Larsen Whist
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Alf Larsen Whist var en norsk forretningsmann og politiker. Under andre verdenskrig sluttet han seg til Nasjonal Samling (NS). I november 1941 ble han NS' ombudsmann for næringslivet og i mai 1943 president for Norges Næringssamband. Her fikk han hånd om NS-regjeringens næringspolitikk, der han lanserte vidtgående planer for omorganisering, nasjonalisering og innføring av planøkonomi i Norge. Fra november 1943 var han minister uten portefølje, og fra juni 1944 næringsminister i Vidkun Quislings regjering.

Under landssvikoppgjøret i 1946 ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid, men ble senere benådet.

Karriere før krigen

Etter middelskoleeksamen i Halden i 1896 dro han til sjøs en periode, men havnet snart på et assuransekontor i hovedstaden. Her lærte Whist seg den bransjen som skulle bli hans – forsikring. Han stiftet Norske Lloyd i 1905, et selskap som snart ble et av landets ledende forsikringsselskaper. Tallrike andre selskaper stod han også bak – Norske Alliance, Norske Assuranseunion, Norske Forenende Livsforsikringsselskap, Globus, Andvake – og han satt i styret i en rekke tilsvarende utenlandske selskaper.

Kjernevirksomheten Norske Lloyd gikk imidlertid konkurs i 1920–1921. Det het seg i NS-pressen under okkupasjonen at det skyldtes konsekvensene av den russiske revolusjon i 1917, idet Lloyd skulle ha reassurert i russiske selskaper. I virkeligheten hvilte hele Norske Lloyd på tvilsomme forretningsmetoder og kaotisk bokførsel, hvilket ble avdekket under den følgende rettslige etterforskning og konkursboberetning. Saken vakte stor oppmerksomhet i pressen, og til og med jusprofessor Bredo Morgenstierne, datidens statsrettslige autoritet, som Whist med sine overtalelsesevner hadde fått med i Norske Lloyds styre, ble for en tid brakt i vanry.

Whist tok tilflukt i utlandet og flyttet til Frankrike. På Abbedikollen i Vestre Aker etterlot han seg grunnmuren til et enormt palé som med sine gedigne trappeløp og avsatser ville ha blitt et av jobbetidens mest spektakulære Oslo-monumenter, om det var blitt fullført. Ved tilbakekomsten fra Frankrike – der han i 1935 ble domfelt for økonomisk utroskap og regnskapssvik i forbindelse med konkursen i Alliance Française Vie – måtte Whist og hans familie i stedet ta til takke med anleggets vaktmestervilla.

Whists forretningsvirksomhet, som nå var konsentrert i firmaet Alf L. Whist & Co., gav overskudd, som ble satt i faste eiendommer i omegnen av Oslo. Ved Heggedal Bruk spesialiserte han produksjonen mot prefabrikkerte laftebygg.

Andre verdenskrig

Etter Wehrmachts ankomst til Norge i 1940 fikk Heggedal Bruk store ordrer fra okkupasjonsmakten, derunder til Organisation Todt, på tømmerhus over hele landet. Virksomheten ble drevet av en av Whists sønner.

Whist var som person elskverdig og sjarmerende, og som forretningsgründer utvilsomt meget begavet, med kontakter og interesser over store deler av landets næringsliv, tross sitt plettede rykte. At han også hadde politisk talent og sans for maktspill, ble klart da han sommeren 1940, 60 år gammel og politisk helt ubeskrevet, valgte å satse for fullt på Nasjonal Samling og nazismen. Målbevisst tilegnet han seg nå bevegelsens sentrale doktriner om planøkonomi, tysk storromsøkonomi og utvidet offentlig satsing på forskning og næringsutvikling. Like målbevisst arbeidet han seg innover mot partiets indre krets. Han gikk inn i statens næringsdrift som formann i Vinmonopolets styre i 1940 og styremedlem i Norges Brannkasse.

I 1941 lot Whist seg utnevne til NS Ombudsmann for næringslivet, en nyopprettet stilling han selv hadde foreslått og skreddersydd for seg. I utgangspunktet skulle han tjene som bindeledd og sluse forretningslivets menn inn i Nasjonal Samling på frivillig basis. Etter hvert la han og hans medarbeidere planer for en storstilt omorganisering av hele næringslivet etter korporativt mønster, med bransjekorporasjoner organisert i Norges Næringssamband med Whist som leder, og med innføring av en nasjonal planøkonomi etter tysk mønster.

En lov om Norges Næringssamband ble vedtatt i 1943, og Whist ble samme høst statsråd uten portefølje i Vidkun Quislings regjering. Året etter avanserte han til næringsminister. Nå tilhørte han Quislings aller innerste krets. I januar 1944 fikk Whist som en av de få utvalgte følge med på den norske førerens årlige besøk hos Adolf Hitler. Senere samme høst forsøkte han å overta finansministerstillingen etter Frederik Prytz, men mislyktes. I mellomtiden var dommen i Frankrike omstøtt av appellretten i Paris i 1942.

Whists karriere i NS skyldtes dyktighet, men også hell. Han innså tidlig at han måtte samarbeide med tyskerne, og oppnådde til forskjell fra de øvrige ministrene et godt og tillitsfullt samarbeid med Reichskommissariats næringsledelse, fremfor alt med den mektige senator Karolus (Carlo) Otte (1908–1980). Samarbeidet gjaldt også planer for tysk overtakelse av vannkraftressursene, som andre NS-ministre protesterte mot.

Da loven om den Nasjonale arbeidsinnsats etter tysk påtrykk ble proklamert i februar 1943 for å skrape sammen ressursene for en «total krig», fikk Whist hjemmel for å omorganisere næringslivet ved å opprette, nedlegge eller tvangsfusjonere bedrifter. Tyske ønsker om å samordne næringslivet i det de oppfattet som det «oppsplittede Norge» falt i det hele sammen med Whists anstrengelser, som vel til syvende og sist var industrielt og ikke politisk motivert. At mange av de planer som ble lagt, forble papirstørrelser, og at ideene om et planmessig drevet nasjonalt næringsliv ikke kom lenger enn til planstadiet, skyldtes krigens siste og for NS uheldige utvikling, samt de utopiske aspektene ved nazistenes ideer om et europeisk «storrom» under nazi-tysk ledelse. Whist arbeidet like fullt for at norsk næringsliv skulle kunne skjeftes effektivt til den tyske storromsøkonomien i et nazistisk ledet Europa.

Landssvikoppgjøret

Ved rettsoppgjøret ble Whist i 1946 idømt livsvarig tvangsarbeid og til å betale tre millioner kroner i erstatning. To av domsmennene i lagmannsretten tok dissens og stemte for dødsstraff. Alf Larsen Whist ble senere benådet og slapp ut i 1952.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bohn, Robert (2000): Reichskommissariat Norwegen, München: Oldenbourg Verlag
  • Dahl, Hans Fredrik (1992): Vidkun Quisling: En fører for fall, Oslo: Aschehoug
  • Dahl, Hans Fredrik med flere (red.) (1995): Norsk krigsleksikon 1940–1945, Oslo: Cappelen
  • Dahl, Hans Fredrik: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Indberetning til Oslo Skifteret fra bestyreren i Norske LLoyds Konkursbo, 1925
  • Landssviksak dnr. 1098/46, Riksarkivet
  • Sørensen, Øystein (1991): Solkors og solidaritet: Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945, Oslo: Cappelen Damm
  • Ulateig, Egil (1993): Justismord: Historien om Roald Dysthe

Faktaboks

Alf Larsen Whist
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392085457

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg