Albert Cossery

Faktaboks

Albert Cossery
Født
3. november 1913, Kairo, Egypt
Død
22. juni 2008, Paris, Frankrike

Artikkelstart

Albert Cossery var en egyptisk-fransk forfatter. Han ble født i Kairo, men flyttet i 1945 til Frankrike. Forfatterskapet hans er forholdsvis lite og består nesten bare av romaner. Handlingen i de fleste av dem foregår enten i Egypt eller i et oppdiktet land i Midtøsten som har mange trekk til felles med Egypt. Hovedpersonene er enkle, marginale personer som selv ikke søker makt, men som ofte utfordrer de mektige i samfunnet. Alle Cosserys bøker er preget av elegant ironi og sarkasme.

Biografi

Cossery kom fra en familie av velstående egyptiske landeiere. Han studerte filologi i Egypt og i Frankrike, men fullførte ikke studiene. Han var også sjømann en kort tid. Cossery satte seg tidlig som mål å bli forfatter. I mellomkrigstiden hørte han til et litterært miljø i Kairo som fikk mange impulser fra surrealismen, men han var aldri medlem av den surrealistiske bevegelsen. Gjennom reisene sine i Europa og Midtøsten ble han kjent med en rekke toneangivende og ofte omdiskuterte forfattere i samtiden. Blant disse var Lawrence Durrell, Henry Miller, Jean Genet og Albert Camus.

I 1945 bosatte Cossery seg i kommunen Saint-Germain-en-Laye i nærheten av Paris. Her bodde han på et enkelt hotell frem til sin død. Når han valgte å leve på denne måten, var grunnen ikke minst at han ville unngå jaget etter materielle goder. Dette jaget mente han ødela lykken og ofte hele livet til mange mennesker i den vestlige verden og også til folk i Midtøsten som etterliknet den vestlige levemåten.

Forfatterskap

Cosserys forfatterskap er lite. Det omfatter åtte romaner og et lite antall verker i andre sjangere. Han debuterte allerede i 1931 med en diktsamling, men gjennombruddet som forfatter fikk han med sin første roman like etter andre verdenskrig.

Hovedpersonene i Cosserys bøker er ofte tiggere, tyver, prostituerte eller andre småkriminelle. Typisk for dem er at de ikke opplever seg utstøtt og drømmer om å gjenfinne den sosial tilhørigheten de har mistet, men at de er tilfreds med å være utenforstående. Personene har brutt med jaget etter suksess slik forfatteren mente han selv hadde gjort, Men personenes brudd er mer radikalt enn hans, for Cossery forble livet gjennom en anerkjent kulturpersonlighet med stor kontaktflate.

Fordi Cossery mente at overdreven aktivitet og travelhet var blitt et hovedproblem ved samtidens levemåte, valgte han å arbeide langsomt med bøkene sine. Man har derfor sagt at romanene hans, ikke bare når det gjelder innholdet, men også ved måten de ble til på, var en hyllest til Orientens mer avslappede holdning til livet.

De første romanene

Cosserys første roman var La Maison de la mort certaine (1944, Huset for en sikker død). I sentrum for handlingen står en leiegård i Kairo og menneskene som bor i den. Gården er gammel og falleferdig: likevel er beboerne glade i huset sitt, og de gjør motstand når gårdeieren ønsker å presse leieprisene opp for å renovere det. Boken ble først utgitt i Kairo. I 1947 sørget Albert Camus for at den også kom ut i Alger, noe som gjorde den tilgjengelig for lesere i hele det franske språkområdet .

Cosserys neste roman var Les Fainéants dans la vallée fertile (1948, Dagdriverne i den fruktbare dalen), som han senere omarbeidet til et teaterstykke og som også er blitt filmet. Romanen handler først og fremst om tre brødre som forsøker å ordne livene sine slik at de kan leve mest mulig makelig. Men idyllen blir brutt når deres far, som er enkemann, gifter seg på nytt med en meget foretaksom ung dame. Det er ikke minst denne boken kritikerne har lagt vekt på når de har hevdet at Cosserys romaner undertiden har et visst anti-feministisk preg.

Mendiants et orgueilleux, 1955 (Tiggere og hovmodige), regnes som Cosserys mest kjente roman. Boken har to hovedpersoner: En tidligere universitetsprofessor i filosofi som har valgt å leve som tigger for å unnslippe statusjaget ved sin tidligere arbeidsplass. Og en politimann som tror på rettferdigheten, men\ enda mer på personlig suksess. Fortellingen har trekk til felles med kriminalromanen, men intrigen er langt fra det viktigste i denne boken. Det mest vesentlige er det fargerike persongalleriet som Cossery skildrer med både ironi og tolerant menneskekunnskap.

Latteren som våpen

La violence et la dérision (1964, Voldsomhet og latterliggjøring) er den første av Cosserys bøker der handlingen ikke foregår i Kairo, men i et oppdiktet land i Midtøsten. Den regnes blant de mest underholdende av romanene hans. Hovedpersonen er en diktator; en mann som er svært narraktig, men likevel så mektig at det er vanskelig for motstanderne hans å kjempe åpent mot ham. Derfor organiserer de en kampanje for å latterliggjøre ham, og selv om de ikke på denne måten makter å få ham fjernet, klarer de i hvert fall å skape en atmosfære av fremtidstro og håp i et land med lite frihet.

Handlingen i Un complot de salttimbanques (1975, En sammensvergelse av gjøglere) foregår også i et oppdiktet land i den arabiske verden. Hovedpersonen er en ung mann som har studert i Europa. Etter å ha mottatt sitt vitnemål, vil han ta livet med ro. Men i et land med en autoritær styreform blir en slik holdning sett på som mistenkelig, og det varer ikke lenge før den fredelige anarkisten befinner seg i makthavernes søkelys og blir motstandskjemper nærmest mot sin vilje

I Une anbition dans le désert (1984, Ærgjerrighet i ørkenen foregår handlingen flere steder i Midt-Østen; blant annet i Bagdad. Miljøet er derfor annerledes i denne boken sammenliknet med hans tidligere romaner. Men tematikken er velkjent: Også her er det overdreven ambisjon og foretaksomhet som blir latterliggjort.

I Les Couleurs de l'infamie (1999, Vanærens farger) er handlingen igjen lagt til Kairo, og på nytt er helten en tyv som helst stjeler fra de rike og mektige. Men her oppdager tyven ved et tilfelle at et av hans offer er mannen som har ansvaret for at en nybygget leiegård har rast sammen på grunn av dårlig arbeid, og at mange liv derfor har gått tapt. Her får korrupsjonen enda mer alvorlige følger enn den har fått i noen av Cosserys tidligere bøker. Derfor har enkelte kritikere drøftet om Cosserys siste romaner inneholder en form for oppgjør med den uengasjerte holdningen som er så typisk for de de tidligere romanene hans.

Nilens Voltaire

For Les Couleurs de l'infamie fikk Cossery Le Prix Méditerrannée, en pris som tildeles årets beste franskspråklige roman med emne hentet fra Middelhavsområdet . Han fikk også en rekke andre litterære utmerkelser gjennom sin karriere.

Cosserys samlede verker kom ut i to bind i 2005. Bøkene hans er blitt oversatt til en rekke språk; blant annet finnes alle i engelsk utgave. Flere av dem er filmet. Filmantiseringen av Les Fainéants dans la vallée fertile vant i 1978 førstepris på filmfestivalen i Locarno (Sveits).

Cossery huskes ikke minst for sitt elegante vidd og sin skarpe satire. Disse egenskapene har gjort at mange har kalt ham for Nilens Voltaire og pekt på alle likhetene mellom ham og den franske opplysningsfilosofen. Men Voltaire var opptatt av at forfatteren og filosofen måtte engasjere seg i samfunnet og kjempe aktivt mot urett og løgn. Hos Cossery derimot forenes i langt større grad en aktiv og en passiv livsholdning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg