Sjeikdømme på Den arabiske halvøy; et absolutt monarki som inngår i føderasjonen De forente arabiske emirater (FAE).

Abu Dhabi er den største av de sju emiratene som utgjør De forente arabiske emirater, både målt i flateinnhold og økonomi. Emiratet har det nest største folketallet, etter Dubai. Emiratets hovedstad, Abu Dhabi er hovedstad for føderasjonen. Abu Dhabis emir, Khalifa bin Zayed Al Nahyan, er statsoverhode (president) for De forente arabiske emirater.

Abu Dhabi er det emiratet innenfor føderasjonen som har de klart største olje- og gassressursene. Med sine inntekter derfra er Abu Dhabi det dominerende sjeikdømmet, som bidrar til den økonomiske utviklingen av hele FAE. 

Abu Dhabi har indre selvstyre. Emiren er enehersker, og overhode for Al Nahyan-dynastiet. Abu Dhabi har, sammen med Dubai, vetorett i FAE øverste råd, som er statens nasjonalforsamling. Føderasjonen har ansvar særlig for utenriks- og forsvarspolitikk, og medlemskap i internasjonale organisasjoner. De enkelte emiratene styrer selv en rekke andre områder, framfor alt økonomisk politikk, utdanning og kultur.

Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, såvel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land.

Abu Dhabi ligger ved Persiabukta, og grenser til Saudi-Arabia og Oman, samt til sjeikdømmene Dubai og Sharjah i FAE. Abu Dhabis landareal utgjør 67 350 km2, og landet ligger vesentlig i Arabiske ørken. Store deler av landet er ubebodd. Befolkningen på vel 2,2 millioner innbyggere er konsentrert ved kysten – i og rundt hovedstaden Abu Dhabi. Den nest største byen er Al Ain.

Abu Dhabi utgjør ca. 87 % av FAEs samlede landareal, og består i vesentlig grad av ørken. Bare rundt 1 % av arealet brukes til jordbruk. Emiratet har en kystlinje på 450 kilometer og om lag 200 mindre øyer tilhører landets territorium. Den østlige del av emiratet ligger ved Al-Hajar-fjellene.

Abu Dhabi har på få år gjennomgått omfattende endringer på mange måter. Særlig har det skjedd en betydelig utbygging av urbane områder, spesielt hovedstaden, med tilhørende infrastruktur, så vel som industri mest knyttet til energisektoren. Utbygging og drift har krevd langt mer arbeidskraft enn hva landet selv rår over, og det har – som i andre deler av Golfen – vært en betydelig import av arbeidskraft. Derved utgjør Abu Dhabis innfødte innbyggere et klart mindretall av landets folketall, ca.  20 %. De største innvandrergrupper kommer fra sørasiatiske land, ikke minst India, og andre arabiske land, samt fra Iran og Europa.

Emiratenes eldre historie er dårlig dokumentert, noe som også gjelder for Abu Dhabi. Denne del av historien er knyttet både til omvandrende stammer i ørkenen og fiskerier ved kysten, deretter handel over havet. Husdyrhold, særlig kameler, var viktig for den nomadiske befolkningen. Bosetting i Abu Dhabi er påvist tilbake til ca. 3000 fvt.

Den moderne historien er særlig knyttet til framveksten av islam, fra slutten av 600-tallet, da området gradvis ble innlemmet i en islamsk verden, styrt av en kalif. Arkeologiske utgravinger har avdekket en rekke spor av tidlige bosettinger.

Utviklingen av Abu Dhabi, såvel som Dubai og andre sjeikdømmer i Den forente arabiske republikk, er knyttet til framveksten av Bani Yas, en sammenslutning av beduinstammer, som opprinnelig hadde tilhold i tilknytning til oasen Liwa (al-Jiwa), og som på 1700-tallet derfra tok kontroll over områder som utgjør det senere Abu Dhabi. De fant i 1761 ferskvann ved dagens Abu Dhabi by, og etablerte en bosetting der. Fra 1795 ble dette klanens hovedsete.

Bani Yas har gitt opphav til flere av dagens herskende dynastier i området, inklusive i Abu Dhabi og Dubai – som begge tilhører Al Bu Falasah-grenen.

Dokumentasjon av landets nyere historie er særlig knyttet til kontakten med Storbritannia. I likhet med andre sjeikdømmer ved Golfen inngikk også herskeren av Abu Dhabi flere avtaler med britiske myndigheter. Disse var primært interessert i å sikre handelen med India, og det var de britiske myndighetene i India som hadde ansvaret for Golfstatene.

Når de inngikk avtalene med Storbritannia innebar det en første definering av disse landene som stater, og herskerne ble gitt – i hvert fall i navnet – britisk beskyttelse. Denne gjaldt i utgangspunktet særlig sjørøveriet til Qawasim-klanen, fra Ras al-Khaimah og Sharjah, som truet handel og perlefiske. Av den samme grunn allierte Abu Dhabis herskere seg først med sultanatet Muscat og Oman. Deretter, i 1820, inngikk de en fredsavtale med den britiske kronen; deretter en maritim våpenhvile i 1833, og en avtale om såkalt 'evig maritim våpenstillstand'. Det ble inngått enda en avtale i 1892, hvorigjennom Storbritannia påtok seg ansvaret for Abu Dhabis sikkerhet.

Til tidlig på 1900-tallet var Abu Dhabi det mektigste av sjeikdømmene, til Dubai og Sharjah – med sin omfattende handel – overtok posisjonen for en periode. Så, som følge av oljeinntektene, ble Abu Dhabi igjen det sterkeste fra 1950-tallet. Samtidig som en moderne infrastruktur ble utviklet etter andre verdenskrig, var det uoverensstemmelser særlig med Dubai og Oman om grensetrekninger. Avklaring av disse ble enda mer påtrengende da leting etter olje startet. I 1947 førte en uenighet om grenstedragning mellom Abu Dhabi og Dubai til militære sammenstøt.

Storbritannia bekjentgjorde i 1968 sin beslutning om trekke seg ut av sikkerhetsavtalene med Golfstatene. Abu Dhabi, med emir Zayed bin Sultan Al Nahyan, var den fremste pådriver i prosessen for å etablere en felles statsdannelse, en føderasjon – FAE – som ble en selvstendig stat i desember 1971. Grunnlaget for etableringen ble lagt gjennom en avtale mellom herskerne av Abu Dhabi og Dubai i 1968. Sheikh Zayed ble det første statsoverhode i den nye føderasjonen. Det er deretter etablert som praksis at det er Abu Dhabis emir som bekler presidentstillingen i FAE.

Sheikh Zayed etterfulgte i 1966 sin far, Sheikh Shakbut, som ble avsatt etter å ha styrt landet siden 1928. Bakgrunnen var at han ble ansett for å være for tradisjonsbundet til å utnytte oljeinntektene til en ønsket modernisering av landet. Kuppet ble støttet av britene, som da ennå hadde et traktatfestet overherredømme i landet.

Etter at Irak invaderte og annekterte et annet kongedømme i regionen – Kuwait – i 1990, ble sikkerhetssamarbeidet i regionen styrket. Dubai og FAE støttet koalisjonsstyrkene i Golfkrigen i 1990–91, men ble ikke selv direkte rammet.

Abu Dhabi har det siste knappe hundreåret gjennomgått en radikal utvikling, fra et samfunn med tradisjonelt levesett med begrensede næringsmuligheter til et moderne teknologisamfunn. Dette er bygd opp ved hjelp av omfattende inntekter fra eksport av olje og gass – som har gjort landet til et av verdens aller rikeste.

Petroleumsforekomster ble først oppdaget utenfor kysten i 1958 (Umm al-Shayf-feltet), etter at de første konsesjonene i innlandet ble tildelt i 1936; de første letetillatelsene offshore ble gitt i 1953. Olje på land ble funnet i 1959. Abu Dhabis oljereserver antas å utgjøre nærmere 10 % av verdens samlede forekomster.

Fra 1960-tallet er landets tradisjonelle næringer som perlefiske og husdyrhold erstattet med petroleumsrelatert virksomhet, inklusive industri, og servicenæringer, inklusive handel og finans. Abu Dhabi er et regionalt handelssenter og og et internasjonalt finanssenter, og landet satser også på turisme. Sistnevnte sektor er knyttet blant annet til investeringer i kultursektoren, herunder både et Guggenheim-museum og et Louvre Abu Dhabi, lokalisert i samme område som det nye Zayed National Museum. I likhet med Dubai er det i Abu Dhabi ført opp skyskrapere med moderne arkitektur, ikke minst i det nye finansdistriktet.

Som den største og rikeste del av føderasjonen, som svarer for ca tre firedeler av FAEs samlede økonomi, bidrar Abu Dhabi med størstedelen av statsbudsjettet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.