Abbas Khider er en tysk-irakisk forfatter som skriver på tysk. Flukt- og eksilerfaringen står sentralt i forfatterskapet, og han tematiserer ofte individets kamp mot totalitære regimer. Khider er i likhet med forfatteren Saša Stanišić en viktig stemme innenfor den voksende gruppen av tyskspråklige forfattere med migrasjonsbakgrunn.

Khider ble født i Bagdad i 1973, og som tyveåring ble han fengslet av Saddam Husseins regime. Da han to år senere ble satt fri, flyktet han fra Irak. Flukten førte ham blant annet til Syria og Libya. I 2000 kom han til Tyskland hvor han fikk asyl. I 2007 ble han tysk statsborger, og han debuterte som forfatter i 2008 med Der falsche Inder (Den falske inder).

I to av de tre første korte romanene Der falsche Inder (2008) og Brief in die Auberginenrepublik (2013) skildrer Khider skjebnene til irakiske flyktninger som blir til kasteballer mellom arabiske, nordafrikanske og europeiske land. Den grunnleggende rettsløsheten og fremmedheten som figurene opplever i landene de reiser gjennom, setter varige spor. I debutboka Der falsche Inder finner en jeg-forteller et manuskript på et tog. Det er skrevet på arabisk og bærer tittelen «Rasul Hamids erindringer». Disse erindringene beskriver flukterfaringer på veien fra Irak til Tyskland. De ulike delene utgjør ikke en enhetlig fortelling, men er variasjoner over et og samme tema. Slik makter Khider å skildre identitetsoppløsningen til de som er drevet på flukt. 

I Brief in die Auberginenrepublik følger fortellingen et brev som smugles fra Bengasi i Libya til Bagdad i Irak i 1999. Ved hjelp av de involverte i Libya, Egypt, Jordan og Irak tegner Khider et panorama av land som holdes i jerngrep av diktatorer som Saddam Hussein eller Muammar al-Gaddafi. Begge romanene har et stort spenn både tematisk og stilistisk: bekmørke skildringer av undertrykking kontrasteres med humoristiske passasjer. Å skrive ned slike historier sees som en mulighet til å bevare den menneskelige integritet. Den som er i eksil, har ikke noe annet enn sine sår, noe som mottoet til Der falsche Inder viser til: «Det fins bare to ting: tomheten og det merkede jeget» (Gottfried Benn).

Latteren som siste våpen mot de mektige tematiseres også i fengselsromanen Die Orangen des Präsidenten (2011). Boken skildrer opplevelsene til Mahdi Hamama som blir fengslet og torturert. Under den verste torturen hjemsøkes han plutselig av latterkrampe. Dette gjør  hans voktere usikre, og til slutt stopper de opp i voldshandlingene. Denne redningen er ambivalent fordi selv om torturen stoppes, så trues offeret samtidig av å miste fullstendig kontrollen over seg selv og å tippe over i galskapen. Fengselshverdagen kontrasteres av tilbakeblikk på Mahdis oppvekst og hans fascinasjon for duer (Hamama betyr due på arabisk). Duene, deres betydning i den arabiske historien, deres måte å fly på, er opphav til poetiske beskrivelser og danner et metaforisk sentrum i teksten. På denne måten forgrener romanen seg til den greske mytologiske fortellingen om Ikaros og til historien om Abbas Ibn Firnas (810–887). Dette arabiske universalgeniet skal ifølge senere kilder ha vært det første menneske som har fløyet eller svevet. Når Mahdi befris fra fengslet under Gulfkrigen i 1991, viser det seg at fristedet hans blant fuglene på takene over byen er ødelagt for godt. Også Mahdi blir en hjemløs, en flyktning.

Med romanen Ohrfeige (2016) skifter Khider fokus fra de totalitære regimene til den demokratiske vesten og skildrer asylproblematikken fra innsiden. Den irakiske ungdommen Karim Mensy kjemper i boken en fåfengt kamp mot det tyske asylbyråkratiet. Når han til slutt skal utvises, overfaller han sin saksbehandler og hevner seg ved å gi henne en ørefik og tvinger henne til å høre på hans historie. Boken handler først og fremst om den absurde runddansen som asyllovgivningen tvinger de hjelpesøkende inn i. Deres handlingsfrihet innskrenkes ved hjelp av bestemmelser og paragrafer som fører til voksende misnøye blant den sammensatte gruppen av asylsøkere. Like sammensatt er dessuten reaksjonsmønstrene deres. Romanen skildrer kriminalitet og fremveksten av fanatisme, og den brokete gruppen av asylsøkere idealiseres ikke. Deres interne stridigheter og voksende frustrasjon kolliderer med tyskernes forventning om uendelig takknemlighet. I krysningspunktet står den litt naive Karim som forsøker å gjøre alt riktig, men som like fullt til slutt avvises av det tyske samfunnet. Historiske hendelser som den andre Irak-krigen (med Saddams fall) eller 11. september 2001 med dens påfølgende mediale terroristparanoia, låser alle dører inn i majoritetssamfunnet. Ohrfeige gir et nyansert innblikk i hverdagen til asylsøkere og bryter effektivt ned forestillingen om asylsøkere som én homogen masse.

Abbas Khider har fått flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

  • Alfred-Döblin-stipendet tildelt av Akademie der Künste i Berlin (2009)
  • Hilde-Domin-prisen (2013)
  • Nelly-Sachs-prisen (2013)
  • Adelbert-von-Chamisso prisen (2017)

Forfatteren har også innehatt poetikkdosenturet til Universitetet i Koblenz Landau (2013), Heinrich-Heine-dosenturet i Lüneburg (2016) og vært «Stadtschreiber» («writer in residence») i Mainz (2017).

  • Der falsche Inder (2008)
  • Die Orangen des Präsidenten (2011, svensk oversettelse: Presidentens appelsiner, 2016)
  • Brief in die Auberginenrepublik (2013)
  • Ohrfeige (2016)
  • Schramm, Moritz: «'Home is where the struggle is': Migration, Form and Politics». I: Sten Pultz Moslund (red. et. al.) The Culture of Migration: Politics, Aesthetics and Histories. (2015: 87-104) London.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.