ættestup

Gautreks saga er det eneste belegget i den norrøne litteraturen for fenomenet ættestup. Denne sagaen er skrevet på Island på slutten av 1200-tallet og må karakteriseres som en skjemtesaga, som ble skrevet for å underholde. Det heter her at den jaktglade kongen Göte kom til den avsidesliggende gården Gillings. Bondens datter fortalte kongen om klippen som var så høy og bratt at ingen kunne overleve et fall fra den. Når det inntraff en ulykke, kunne de desimere slekten der. De drepte også sine foreldre, slik at de kunne fare til Odin uten sykdom. Skikken ble også begrunnet med at de på det viset slapp å leve i fattigdom med matmangel.

Beretningen om ættestupet utløste en omfattende faglig debatt på 1800- og 1900-tallet. Kunne man feste lit til at man i Norden kvittet seg med eldre og uføre på denne måten eller var det hele mytisk oppspinn? Også andre kilder til rituelle selvmord eller drap på gamle og uføre i førkristen tid ble trukket inn i debatten. Flere antikke forfattere forteller om en slik praksis blant fremmede folkeslag. Pomponius Mela skriver at skyterne styrtet seg i havet fra en klippe når de ble gamle, mens Prokopios forteller at herulene dolket og brente de gamle. Nå kan den islandske sagaforfatteren også ha blitt påvirket av fortellinger om eskimoiske eller samiske dødsritualer der de eldre kunne be om å få dø eller som i Norrland bli drept ved drukning, aking utfor et stup eller innesperring i et hult tre.

Også i det sørsamiske samfunnet i Norge er det tradisjon om at ættestup har forekommet. Det hellige fjellet Skjolden i Nærøysund i Namdalen hadde ættestup der gamle og syke samer ble sendt utfor i pulk for å dø da de ikke lenger kunne være med på flyttingen.

Når tradisjonen omkring ættestup ble så sterk i Sverige, har det nok sammenheng med at fortellingen i Gautreks saga ble spredt til folk flest gjennom bøker om svensk historie og etter hvert skolebøker. Romantikkens svermeri for den gotiske fortiden spilte også inn. På 1930-tallet visste alle eldre mennesker i Småland at svenskene hadde tatt livet av de gamle i hedensk tid.

Forestillingen om ættestup har også blitt styrket av at det i Sør-Sverige er flere bratte berg som skal ha blitt brukt som «ättestupor». Etter alt å dømme er dette en relativt ung tradisjon som har oppstått etter at man har begynt å lete etter egnede lokaliteter. Her har geologien spilt på lag, da Västergötland er et platålandskap med bratte stup.

Selv om det i et yngre tillegg til den islandske Landnåmaboken fortelles at noen lot drepe gamle mennesker i et uår, er det ikke noe som tyder på at ættestup har vært en virksom praksis i det norrøne samfunnet.

Ved midten av 1900-tallet ble ættestup brakt inn i den svenske politiske debatten. Med utgangspunkt i ættestupet ble det hevdet at svenskene alltid hadde vært fiendtlig innstilt til de eldre. Ættestup ble en metafor for dårlig eldreomsorg. I et humorprogram som gikk på svensk radio på 1960-tallet, ble det foreslått å innføre ættestup (såkalt ÄTP) i stedet for ATP (Allmän tilläggspension), som ble innført på denne tiden).

• Gautreks saga
• saga

• Dunfjeld-Aagård, Lisa (2005). Sørsamiske kystområder: Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. Universitetet i Tromsø.
• Óden, Birgitta (1996). Ättestupan – myt eller verklighet? Scandia: Tidsskrift för Historisk Forskning vol. 62.