Store norske leksikon
Landnámabók, boken om landnåmene, forteller om de menn og kvinner som tok land på Island i landnåmstiden, perioden fra cirka 870 til 930. Landnámabók gir opplysninger om hvor disse personene kom fra, hvilken ætt de var av, og hvor de tok land. Det regnes opp cirka 430 personer som tok land. Størsteparten av Landnámabók er genealogier, men med innfletting av fortellinger, blant annet en beretning om hvordan Island ble funnet.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Landnåmsboken
De første opptegnelsene om landnåmet ble gjort av Are Frode og hans samtidige tidlig på 1100-tallet. Tidlig på 1200-tallet forfattet Styrme Frode en Landnámabók som nå er tapt, men som ligger til grunn for yngre bearbeidelser. Landnámabók finnes bevart i tre ulike håndskrifter fra middelalderen; Sturlabok etter Sturla Tordsson, Hauksbók etter lagmannen Hauk Erlendsson og Melarbok, oppkalt etter nedskrivningsstedet Melar ved Akranes. Landnámabók finnes dessuten i to sammensatte versjoner fra 1600-tallet.
Landnámabók er et særegent vitnemål om islendingenes historiske sans, i sin art enestående i verdenslitteraturen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.