Landnámabók, boken om landnåmene, forteller om de menn og kvinner som tok land på Island i landnåmstiden, ca. 870–930. Landnámabók gir opplysninger om hvor disse personene kom fra, hvilken ætt de var av, og hvor de tok land. Det regnes opp ca. 430 personer som tok land. Størsteparten av Landnámabók er genealogier, men med innfletting av fortellinger, bl.a. en beretning om hvordan Island ble funnet.

De første opptegnelsene om landnåmet ble gjort av Are Frode og hans samtidige tidlig på 1100-tallet. Tidlig på 1200-tallet forfattet Styrme Frode en Landnámabók som nå er tapt, men som ligger til grunn for yngre bearbeidelser. Landnámabók finnes bevart i tre ulike håndskrifter fra middelalderen; Sturlabok etter Sturla Tordsson, Hauksbók etter lagmannen Hauk Erlendsson og Melarbok, oppkalt etter nedskrivningsstedet Melar ved Akranes. Landnámabók finnes dessuten i to sammensatte versjoner fra 1600-tallet.

Landnámabók er et merkelig vitnemål om islendingenes historiske sans, i sin art enestående i verdenslitteraturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.