Samtidig som det er oppnådd bred politisk oppslutning om tostatsløsningen er det også utstrakt skepsis, og til dels motstand, mot den – både i Israel og blant palestinerne:
På israelsk hold er motstanden begrunnet særlig i to forhold; dels sikkerhetspolitisk, dels religiøst.
Den sikkerhetspolitiske bakgrunnen er et opplevd historisk arabisk fiendskap og flere arabisk-israelske kriger, samt en militant palestinsk frigjøringskamp med terroraksjoner; en kamp som til dels fortsatt blir ført av grupperinger som Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah. Følgelig ser motstandere av en selvstendig palestinsk stat denne som et mulig utgangspunkt for framtidige angrep på Israel.
Den religiøse bakgrunnen er oppfatningen blant en del høyreorienterte og ortodokse jøder om at særlig Vestbredden utgjør en del av det historiske, bibelske Israel. Disse områdene (Judea og Samaria) ikke kan oppgis etter at de ble erobret av Israel under Seksdagerskrigen i 1967. Det samme gjelder Jerusalem, som Israel har gjort til sin «udelelige», evige hovedstad etter denne krigen da det arabiske Øst-Jerusalem ble slått sammen med det jødiske Vest-Jerusalem.
På palestinsk side er motstanden dels prinsipiell, dels politisk når det gjelder konkrete løsninger.
Den prinsipielle motstanden er rettet mot eksistensen av en egen jødisk stat i det gamle mandatområdet Palestina. Selv om PLO har oppgitt kravet over hele Palestina, har Hamas og andre grupper fastholdt dette opprinnelige palestinske kravet om at hele mandatområdet må inngå i én palestinsk stat, og at Israel må opphøre å eksistere. Da PLOs ledelse endret syn, inngikk Oslo-avtalen og endte opp med en begrenset palestinsk statsdannelse på Gaza og Vestbredden, ble dette av radikale grupper ansett som et svik.
Den politiske motstanden mot framlagte forslag til en tostatsløsning, som også er blitt avvist av PLO, skyldes at enkelte særlig vanskelige spørsmål er forblitt uavklart. Dette gjelder spesielt statusen til Jerusalem, som begge stater vil ha som sin hovedstad, og spørsmålet om de palestinske flyktningenes framtid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.