litografi

Uttale
litografˈi
Etymologi
fra gr. lithos, 'stein'

Innhold

grafisk trykketeknikk, plantrykkmetode, opprinnelig med stein som trykkform, senere også metallplater. Også betegnelse på avtrykket (oftest som et grafisk kunstblad) fra en håndlitografert trykkform.

Den litografiske trykkmetoden ble oppfunnet av Alois Senefelder i 1799. Bildet tegnes eller males på en kalkstein med et spesielt fett litokritt eller litotusj. Når steinen fuktes, vil trykksverten bare feste seg på de fete partiene, men avstøtes av de våte. For å fremstille fargelitografi, ble det brukt flere steiner med ulik innfarging. Siden det lot seg gjøre å ta langt flere avtrykk av litosteinen enn av en kobberplate, ble teknikken raskt populær som en mangfoldiggjøringsteknikk, og ble brukt til trykking av plakater, noter og tekster. Kunstnerisk ble litografiet først tatt i bruk av Francisco Goya, da han i 1825 utførte sine fire store tyrefektermotiver. Litografiet ble raskt en av de mest benyttede grafiske teknikkene, og teknikkens popularitet har holdt seg til vår egen tid. Se også grafikk.

Historikk

Litografi var opprinnelig en fri kunst, tegningen ble utført av kunstneren selv eller av en tegnekyndig håndverker. Oppfinnelsen av fotografiet muliggjorde senere en mekanisk fremgangsmåte, fotolitografi (1868). Man har her flere metoder; litografi ble i begynnelsen brukt mest til mangfoldiggjørelse av portretter og andre kunstverk, kart, illustrasjoner til vitenskapelig bruk o.l. I Norge ble litografiske offisiner grunnlagt av L. Fehr 1821 og H. T. Winther 1826, begge i Oslo, og 1827 av Georg Prahl i Bergen. Tidlig fikk litografien selvstendig kunstnerisk verdi gjennom store kunstnere som Francisco Goya, Th. Géricault, E. Delacroix og H. Daumier. Etter en kunstnerisk svakere periode etter 1860 fikk litografien, ikke minst fargelitografien, en ny blomstring i Frankrike, med kunstnere som H. Toulouse-Lautrec, Odilon Redon og P. Bonnard. Til dem sluttet seg alt 1894 Edvard Munch, et av litografiens største navn. I Tyskland og Østerrike dyrket bl.a. Emil Nolde og Oskar Kokoschka litografien, i Danmark J. F. Willumsen, i Storbritannia James Whistler o.a. Også på dette feltet var Picasso den store eksperimentatoren, og han ble fulgt av Henri Matisse, Georges Braque, Marc Chagall, Fern. Léger, Joan Miró, Georges Rouault o.a. I Norge er litografien blitt dyrket av bl.a. E. Werenskiold, H. Sørensen og en lang rekke andre av våre kjente kunstnere. Jfr. grafikk.

Videre lesning