navn først brukt på det folkelige palestinske opprøret mot israelske militære i de israelsk-okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza 1987–93 (den første intifada), dernest om opprøret som brøt ut i 2000 (den andre intifada, eller al-Aqsa-intifadaen). Uttrykket er også benyttet om opprøret mot okkupasjonsmakten i Irak fra 2003.
Den første intifadaen tok til 9. desember 1987 da innbyggerne i Jabalaya flyktningleir i Gaza kastet stein og bensinbomber mot israelske patruljer i protest mot at fire palestinere dagen før var kjørt i hjel av en israelsk bil. I løpet av få uker hadde uroen spredd seg til hele det okkuperte Palestina, og den ble sett på som en eksplosjon i frustrasjon etter 20 års okkupasjon uten noen politisk løsning på Palestina-problemet. Opprøret var langt på vei spontant, men ble snart søkt kontrollert av PLO. Det var under den første intifada at radikale islamske grupper, som Jihad og Hamas, gjorde seg gjeldende som faktorer i motstandskampen. Intifadaen fortsatte med uforminsket styrke til 1991, da den avtok, men fortsatte til 1993.
Intifadaen var med på å fremskynde prosessen som førte til fredsavtalen 1993. I perioden 1987–93 ble 830 palestinere drept og ca. 45 000 såret i opprøret.
Den andre intifadaen var mer enn den første organisert av PLO og utviklet seg til en krigstilstand mellom De palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Opprøret brøt ut i protest mot at Ariel Sharon, den gang israelsk opposisjonsleder, 28. september 2000 besøkte Haram al-Sharif (Tempelhøyden) i Jerusalem, der al-Aqsa-moskeen ligger. Mens den første intifada sprang ut fra oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, var den andre intifada en reaksjon på de sterke begrensninger som ble lagt for utviklingen av en palestinsk stat – og følgelig langt på vei en kamp mot okkupasjon og for selvstendighet. Flere palestinske aktører tok del i opprøret, og særlig Hamas spilte en mer fremtredende rolle enn før, bl.a. med rakettangrep mot mål i Israel. Radikale islamister tok også i utstrakt grad i bruk selvmordsbombere, mens Israel svarte både med reokkupasjon av deler av Vestbredden, avstenging av Gaza og drap på islamistiske ledere. En avtale mellom partene i 2005 tok sikte på å gjøre slutt på al-Aqsa-intifadaen.