Havre
Havre
Av /Shutterstock.

Global produksjon av havre, 1961-2021

1961 49588769
1962 49474859
1963 46525676
1964 43240949
1965 45356066
1966 46804132
1967 48699016
1968 51977882
1969 52539433
1970 52411105
1971 54506300
1972 48328646
1973 50731657
1974 47459212
1975 45418289
1976 46664881
1977 49084598
1978 48338998
1979 42113687
1980 41433288
1981 40288464
1982 46257248
1983 44180637
1984 46208500
1985 47425037
1986 44448539
1987 40737519
1988 35412694
1989 39731041
1990 39917119
1991 33418700.2
1992 34340144.79
1993 36315443.44
1994 34660929.22
1995 27975843.5
1996 31326303.78
1997 32010360.76
1998 26233226.64
1999 24848488
2000 26114484.33
2001 26935498.21
2002 26081624.48
2003 25635055.99
2004 26573954.23
2005 23566010.79
2006 23530843.54
2007 24750740.87
2008 26327271.71
2009 23392708.49
2010 19233197.91
2011 22851638.13
2012 21137917.39
2013 23874836.6
2014 22969643.91
2015 22755504.93
2016 23516619.28
2017 25356881.76
2018 22611221.16
2019 23140981.44
2020 25319509.06
2021 22571618.53
Kilde: FAOSTAT
Havreaks
.
Lisens: fri

Havre er blant verdens viktige kulturplanter og rangeres på sjuende plass av kornartene i produksjon (etter mais, ris, hvete, bygg, sorghum og millet).

Faktaboks

Uttale

h'avrə

Etymologi
norrønt hafri ‘havre’ (dativ av hafr ‘bukk’) — «bukkefôr»
Også kjent som
L. (vitenskapelig navn)
Vitenskapelig navn
Avena sativa
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
22,6 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
270 900 tonn (2021)

Havren er en plante som trives godt i et relativt kjølig og fuktig klima. Den klarer seg godt under skrinne vekstvilkår, og kornslaget har derfor en viktig posisjon i Norden, særlig i Norge, Finland og Sverige. Finsk havreproduksjon er den tredje største i verden (2013), med Sverige på niende plass og Norge lenger nede på listen (se tabell).

Både Sverige og Finland er viktige eksportører. Havre har en gunstigere næringsverdi enn andre kornarter, knyttet til et høyere fettinnhold og med høyt innhold av umettede fettsyrer, samt protein med en bedre aminosyresammensetning enn andre kornarter. Havre er derfor en verdifull råvare til både menneskemat og dyrefôr.

Planteslekten Avena

Avena sativa

Avena sativa, havre. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Avena sativa

Avena sativa, havre. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Slekten Avena omfatter flere dyrkede arter, der de viktigste er A. sativa (vanlig havre) og A. byzantina (red oats). Som for hvete er vanlig havre en alloheksaploid plante som er oppstått gjennom spontane krysninger mellom nærbeslektede, ville arter med påfølgende kromosomfordobling. Vanlig havre har 21 kromosompar (2n=42), som omfatter sju par fra hver av de diploide genomene (AA, CC og DD) som har bidratt i disse artskrysningene.

Innen slekten Avena finner vi diploide, tetraploide og heksaploide arter. Vanlig havre har sin opprinnelse i Midtøsten, og ble spredt til Nord-Europa i bronsealderen. Trolig har havre forekommet som ugress i åkre av bygg og hvete, og senere blitt dyrket. Havre ble selvstendig dyrket i Europa først for cirka 2500 år siden, og da hos germanske, keltiske og slaviske folk. I Norge er havre omtalt fra vikingtiden.

I flere århundrer var havre en viktig handelsvare i vår verdensdel, ettersom kornslaget var basiskost i en rekke land, deriblant Skottland, Storbritannia, Tyskland og de skandinaviske landene. I dag er Russland og Canada de to største produsentland for havre.

Havre i moderne korndyrking stammer langt tilbake fra ville havreslag, kjent som «red oat», med opprinnelse i Asia. I over to tusen år har havre vært dyrket i forskjellige deler av verden. Til å begynne med ble havre ikke ansett som menneskeføde, men ble benyttet til medisinske formål.

Av ville slektninger av havre er floghavre (A. fatua) mest kjent. Floghavre er et vanskelig ugras i kornåkre på grunn av at den har stor evne til frøspredning. Frøene er svært spiretrege, slik at de kan ligge i jorden i mange år før de spirer. Dette gjør det svært vanskelig å bli kvitt denne type ugress. I Norge har alle dyrkere plikt til å bekjempe floghavre dersom den forekommer på eiendommen.

Havre er en ettårig og selvbestøvende plante. Både sommer- og vinterettårige typer finnes. I Norden er det sommerettårige sorter som dyrkes. Blomsterstanden er en topp (risle) som kjennetegnes ved at småaksene henger i enden av sidegrener som er ordnet i 4–6 kranser over hverandre på hovedstilken. Sidegreinene kan ha ulik lengde, ulik stivhet og er festet til hovedaksene i forskjellig vinkel. Det gjør at rislene kan ha noe forskjellig utseende. Inneragnene kan ha et vridd, knebøyd snerp. Normalt har havre fastsittende agner, og disse blir fjernet gjennom en avskalling ved bruk til mat. Det finnes typer med løse agner som faller av i treskeprosessen, og disse kalles naken havre. Sorter av naken havre blir dyrket og fortrinnsvis brukt til mat. Det finnes sorter av naken havre som kan dyrkes i Norge, men disse er hittil lite brukt her i landet.

Dyrking

Avena sativa

Avena sativa, havre. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Havreskjering på Fossheim i Jølster, 1880-1890
Havreskjering på Fossheim i Jølster, 1880-1890
Av /Nasjonalbiblioteket.

Dyrket havre tilhører i Norge utelukkende, og i verden som helhet, hovedsakelig arten Avena sativa. I Norge var havre den mest dyrkede kornarten fram til rundt midten av 1950-årene. Deretter har havredyrkingen gått nokså jevnt tilbake til cirka 1970. Senere økte dyrkingsarealet for havre fram til begynnelsen av 1990-årene, hvoretter arealet igjen har vært synkende. I perioden 2001–2010 er det i Norge dyrket havre på 792 000 dekar. Deretter har det vært lavere produksjon. Den norske produksjonen av havre var i perioden 2001–2010 på 301 000 tonn, og det ble oppnådd avlinger på 344 kilogram/dekar. Senere har produksjonen sunket med nesten en tredel og var i 2013 nede i 214 000 tonn (se tabellen).

Havren er generelt mindre utsatt for soppsykdommer enn hvete og bygg. For eksempel angripes ikke havre av rotdreper, som angriper både hvete og bygg. Havre er derfor nyttig som vekselvekst på areal med ensidig korndyrking. I senere tid har havre vært mye angrepet av sopparter innen slekten Fusarium (feltmuggsopp). Disse artene kan danne mykotoksiner i kornet, og det er fastsatt grenseverdier for disse. Sterke angrep av Fusarium kan også ødelegge spireevnen hos såkorn.

Næringsinnhold og bruk

Hel havre har høyt innhold av cellulose fordi agnene utgjør 25–30 prosent av kornet. Havre har også høyere fettinnhold enn andre kornarter, og i norske sorter er fettinnholdet cirka seks prosent. Mye av fettet er flerumettet og har gunstige ernæringsegenskaper både til menneskeføde og fôr. Proteinene har god aminosyresammensetning og en høyere biologisk verdi enn protein av andre kornarter. Avskallet havre (og også naken havre) vil ha høyere innhold av stivelse, fett og protein.

Fettet i havre kan harskne, og dette kan gi alvorlig kvalitetsforringelse ved lagring, spesielt etter prosessering. Havre som brukes til mat blir derfor varmebehandlet for å inaktivere enzymer som deltar i harskningsprosessen. Varmebehandlingen bidrar også til bedre smak.

Havre har et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan, sammenlignet med hvete og rug. Høyt inntak av betaglukan fra havre kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er vist at høyt inntak av havre virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan også virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. I de senere år har bruken av havre til mat hatt en svak økning i Norge.

Havre brukes i vårt land i første rekke til fôr. Bare en liten del av havreavlingen brukes til mat som mel, gryn og kli. Proteinet i havre har ikke bakeegenskaper, men havre kan likevel brukes til baking sammen med hvete.

Produksjon av havre

Årsproduksjon av havre i 1000 tonn i 2003 og 2017

2003 2017
Russland 5184 5451
Canada 3377 3733
Finland 1294 1014
Polen 1182 1465
Australia 2018 2266
USA 2096 717
Storbritannia 749 875
Spania 874 843
Sverige 1090 676
Chile 488 713
Tyskland 1202 577
Kina 654 1281
Brasil 435 637
Ukraina 941 467
Norge 334 282
Verden 26541 25949

Kilde: FAOSTAT.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

havre
Avena sativa
Tidligere vitenskapelig navn
Avena orientalis Schreb., Avena fatua sativa (L.) Thell.
Artsdatabanken-ID
99914
GBIF-ID
2705290

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg